Bør vareeier tegne transportforsikring?
JUSHJØRNET: Mange vareeiere tenker nok at om det skulle skje noe med godset underveis i transporten, så dekker speditøren vareeiers økonomiske tap. Det er ofte bare delvis riktig.
Merk at denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Speditørens erstatningsansvar er, som den klare hovedregel, basert på godsets vekt – ikke verdi. Dette kan få dramatiske konsekvenser for vareeier hvis godset veier lite, men er verdt mye. Da kommer transportforsikring inn.
De fleste speditører har speditøransvarsforsikring. Speditøransvarsforsikringen dekker normalt speditørens ansvar for skade, manko, forsinkelse eller tap av gods iht. ansvarsbegrensningsreglene i NSAB, vegfraktloven, sjøloven og luftfartsloven. Det vil si at forsikringen dekker speditørens ansvar overfor vareeier basert på hva godset veier – ikke hva godset er verdt. Gods som veier mye, er ofte også verdt mye. For de fleste typer gods byr ikke derfor ikke disse reglene på problemer når vareeier skal få utbetalt sin erstatningssum.
Særlig for små elektronikkapparater som veier lite, kan dette imidlertid få alvorlige konsekvenser for vareeier. Ofte vil erstatningen basert på godsets vekt kun tilsvare en brøkdel av godsets verdi. Vi kan for eksempel se for oss en iPad Mini, som veier under 300 gram, og som har en videresalgsverdi på nesten kr 6000. Selv om vekten øker noe medregnet emballasjen (la oss si opp til 500 gram), og det er innkjøpsverdien (såkalt fakturaverdi/kostpris) som er avgjørende for beregning av økonomisk tap, er det klart at erstatning på cirka kr 50 per iPad Mini, jf. NSAB § 21 A, innebærer et enormt økonomisk tap for vareeier hvis iPadene blir totalskadet.
I slike tilfeller er vareeiers eneste mulighet for å få dekket sitt økonomiske tap fra speditøren, at speditøren har opptrådt grovt uaktsomt. Da gjelder ikke ansvarsbegrensningene basert på vekt. Det er imidlertid langt fra alltid at speditøren har vært grovt uaktsom. Det skal mye til, og de fleste speditører utfører jobben sin på en trygg og forsvarlig måte.
Vareeier bør derfor tegne transportforsikring. Transportforsikring innebærer, i grove trekk, at frakt av vareeiers gods innenfor et visst volum og tidsrom (typisk ett år) er forsikret for sin verdi – ikke vekt. Hvis vareeiers bedrift er avhengig av frakt av gods på mer eller mindre jevnlig basis, lønner det seg ofte med transportforsikring i stedet for vareforsikring som tegnes separat for hver sending.
Vareeier må være oppmerksom på at dekningen under transportforsikringen ofte bortfaller når risikoen for godset har gått over på kjøper. Som vi kjenner fra INCOTERMS, kan risikoen – altså hvem som eier godset – gå over fra vareeier til kjøper av godset allerede når godset blir lastet på bilen (for eksempel ved FOB). Vareeier bør derfor enten:
– sørge for at transportforsikringen gjelder frem til faktisk levering hos mottaker (hvis det er mulig);
eller
– sørge for at risikoens overgang iht. avtalte INCOTERMS med kjøper av godset samsvarer med dekningen under transportforsikringen, slik at vareeiers eierskap til godset og transportforsikringen opphører samtidig.
De potensielt store økonomiske konsekvensene som (manglende) forsikringsdekning kan ha for vareeier, kan tilsi at speditøren har en veiledningsplikt overfor vareeier på dette punktet: Speditøren bør derfor, når transportavtale inngås, informere om at deres ansvar og forsikring normalt er begrenset til vekten på godset, slik at vareeier bør vurdere å tegne egen transportforsikring.
