GPC håper på hett marked for ny kjølig storterminal

Gardermoen Perishable Center (GPC) ble etablert i 1998 i forbindelse med åpningen av Gardermoen som ny hovedflyplass. Selskapet har hele tiden lagt til rette for eksport av norsk sjømat luftveien, og vokst i takt med norsk sjømatnæring.

ANNONSELENKE FRA ELEMENT LOGIC:

Små bedrifter har stor nytte av et automatisert lager

– Det beste tidspunktet for å investere i lagerautomasjon er før du trenger det.

Anlegget man begynte ved inne på flyplassområdet ble etter hvert for lite, til tross for utvidelse til 3500 m² i 2014. I sommer overtok GPC sitt nye anlegg ved Oslo Airport City. Ideelt sett håpet GPC å få til noe inne på flyplassområdet, men det hadde ikke Avinor arealer til. Det nye anlegget er bare en drøy kilometer i luftlinje fra østre rullebane og vegg-i-vegg med en eventuelt tredje rullebane en gang i fremtiden. Herfra skal GPC ta ytterligere sjømatvolumer opp i luften og ut i verden.

– Vi ender vel på et volum på rundt 110.000 tonn i år, forteller administrerende direktør Torgil Stålberg til MT.

Det er opp fra rett under 100.000 i fjor, men volumet kunne vært, og kommer til å bli en god del større, spår Stålberg.

– Historisk sett har veksten vært ganske formidabel, til vi begynte å stange i taket ved det gamle anlegget. Vi har måttet holde litt igjen på flyfraktvolumene og si nei til kunder. Nå har vi kapasitet nok, og det er ikke urimelig å sei at vi kan være oppe i 200.000 tonn flyfrakt om fem år, men kapasiteten på terminalen her er opptil 5-600.000 tonn i året, sier Stålberg.

Mye større anlegg

Det nye anlegget som GPC overtok i juni og flyttet driften til i august, er nemlig på rett under 19.000 m², der rundt 15.000 m² av arealet er kjølelager med temperatur mellom null og to grader. Alt er altså mangedoblet fra det tidligere anlegget.

Bjarne Ivar Wist er styreleder i GPC og ser store muligheter ved det nye anlegget, og ikke bare nødvendigvis knyttet til sjømat. Han trekker frem tre faktorer som var viktige da det ble bestemt at man skulle investere i en såpass voksen, og foreløpig overdimensjonert, terminal som GPC når har flyttet inn i.

– For det første ar det å vokse med kvalitet i dagens segment, altså fisken som skal eksporteres via Gardermoen. Dernest er det å ta markedsandeler innen fisk som skal gå landeveien til Europa. Den må også omlastes et sted, og det har vi muligheten til her, sier Wist, før han trekker frem en av fiskeeksportens utfordringer som også er en gyllen mulighet for GPC:

– Fisken har sine sykluser i løpet av uken, med størst volum tirsdager og lørdager. Så her kan vi jobbe med andre produkter som gir synergier, nemlig kjøleprodukter av alle typer. Det skjer mye innen termo og kjøl nå, der for eksempel DB Schenker går ut av dette markedet og andre kaster litt rundt på businessen. Her på Gardermoen tror vi at området kan bli en sterk hub som gir muligheter for å konsolidere andre typer produkter til andre destinasjoner også. Det er litt av bakgrunnen for satsingen fra eierne. Ambisjonene er utvilsomt store, sier Wist.

Eierne er for øvrig nevnte DB Schenker, DHL Global Forwarding og selskapet Air Management AS.

Mye deltid

Svingningene i løpet av uken som Wist nevner kan illustreres ved at GPC har rundt 115 ansatte, men de utfører bare mellom 65 og 75 årsverk.

– Det er en veldig kompetent arbeidsstokk her som har jobbet med kjøl lenge, som kan det og som kan fisk. Så den effektiviteten vi har her i peak er formidabel. Det er derfor vi ønsker å utvikle oss på flere områder også. Det er krevende i dagens marked å bare folk som bare har jobb på tirsdag og lørdag. Å utvikle oss på flere områder er også smart personalmessig, sier Wist.

Nede på terminalgulvet er det hektisk virksomhet den tirsdag formiddagen MT besøker GPC. Fisken som kommer inn til terminalen kommer i fiskekasser på vanlige europaller. Men europaller er ikke en gunstig lastbærer når varene skal om bord i et fly, enten det er i buken på et passasjerfly eller i et dedikert lastefly. En full flypall kan ta 161 fiskekasser. Om kassene skulle stått på europaller ville det bare vært plass til 119.

Mye av jobben her består i å omlaste fiskekasser fra paller til de store flypallene av metall som skyves inn i flyene. Hver pall må bygges etter flyselskapets krav og spesifikasjoner til høyde og vekt. Dette er en prosess som ikke er lett å automatisere, men løftemaskiner med sugekopper hjelper de ansatte når tre og tre fiskekasser løftes på plass.

Når flypallen er ferdig sikres lasten med nett og pallen veies. Så lastes den halvautomatisk via store rullebånd inn i semitrailere fra GF Logistikk som går i skytteltrafikk mellom flyplassen og terminalen. Semitrailerne har også rullegulv som gjør at flypallene sklir lett inn i lasterommet.

– Vi har et godt samarbeid med GF Logistikk som vi er veldig fornøyd med. De er en veldig god og proff aktør, sier Stålberg.

Ledig kapasitet

Selv om det er en hektisk tirsdag, er det store arealer ledige i de nye lokalene. Aktiviteten foregår foreløpig i rundt en tredjedel av lokalet.

– Vi skal fylle lokalene her, det er det ikke tvil om. Vi skal være ledende på det vi driver med og utvikle oss sammen med partnerne vi har i dag – og få nye. Det vi kan tilby her er av et helt annet kaliber enn vi kunne der vi var før. Vi ser hvilke muligheter som er i området, og det blir en smeltedigel rundt logistikk knyttet til fisk og sjømat – men også andre ting som hører under kjølelogistikk av varer som skal pakkes om og sendes til Europa, sier Wist.

– Vi er både spesialisert og fleksibel. Vi har utstyr og tilrettelegging for flyfrakt, egne ramper og personal med lang erfaring. I tillegg har vi betydelige arealer, også kjøl, som gir muligheter for omlasting og mellomlagring. Jeg har stor tro på at kompetansen og kapasiteten vi besitter vil være et verdifullt bidrag til mange ulike aktører, sier Torgil Stålberg.

GPC omsatte i fjor for rundt 75 millioner kroner, et tall som har stått omtrent på stedet hvil siden 2019. Frem til da vokste forretningen ganske jevnt fra rundt 30 millioner for ti år siden. Bunnlinja har hele tiden vært positiv, men ikke med veldig mye. I fjor var årsresultatet på bare 257.000 kroner. Med muligheter for kapasitetsøkning, synergier og bedre utnyttelse av både menneskelige ressurser og kapitalressurser, håper Wist på en lys fremtid.

– Det er små marginer, som alltid innenfor transport og logistikk. Selskapet har tikket og gått, men vi som alle andre treffes av den generelle kostnadsøkningen, så sånn sett er det krevende. Det er ingen tvil om at det for oss og alle andre er det ikke noe som er «straight forward», men nå ligger mye til rette. Vi har stort potensial for vekst, ikke bare innen sjømat, men som kjøleomlastningsterminal med veldig få begrensninger, konkluderer han.