NLF-Mo: Koronastøtten er urettferdig
Geir A. Mo i NLF mener at bedrifter i transportnæringen må ta ta til takke med lavere kompensasjon og betale egenandel i tillegg.
Merk at denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Som følge av koronakrisen har myndighetene etablert støtteordninger for næringslivet. Den treffer langt fra tilfeldig og slår uheldig ut for transportnæringen, mener administrerende direktør i Norges Lastebileier-Forbund (NLF), Geir A. Mo.
– Statens kompensasjonsordning til koronarammede bedrifter er fordelaktig for dem som opplever helstenging på grunn av statlige føringer. Flertallet av bedriftene i transportnæringen må ta til takke med en langt lavere kompensasjon, og må betale egenandel i tillegg. Dette er urettferdig forskjellsbehandling, mener NLF-direktør Geir A. Mo.
Staten legger opp til at dem som har måtte stenge som følge av myndighetenes restriksjoner, skal få kompensasjon etter en justeringsfaktor på 0,9. Bedrifter som er rammet, men som ikke har måttet stenge, får kompensasjon etter en justeringsfaktor på 0,8, minus en egenandel på 10.000 kroner per måned, forklarer NLF i en pressemelding.
Mo mener kompensasjonsordningen er urettferdig for enkeltpersonforetak og fåbilseiere som allerede sliter på grunn av koronakrisen.
– Det er lett å se for seg et eksempel hvor en transportbedrift mister inntekt fordi kunden opplever helstenging som følge av krisen. Vårt medlem blir dermed også rammet, og får sterkt redusert sin omsetning. Hvorfor skal vårt medlem da få mindre kompensasjon? Først en lavere justeringsfaktor, og deretter en egenandel på toppen, sier Mo oppgitt.
NLF-direktøren sikter til at staten har vært tydelig på – og det var også flertallet i Stortinget – at ordningen skulle gjelder alle bedrifter som sliter som følge av krisen.
– Dette oppleves som urettferdig og ubegrunnet, utdyper Mo.
På en pressekonferanse 23. mars uttrykte finansminister Jan Tore Sanner at alle som sliter økonomisk, skulle behandles likt. Kompensasjonen skulle treffe bredt for å redusere sannsynligheten for å måtte innføre mange små spesialordninger: «Ordningen vil rette seg mot bedrifter som har stort fall i omsetningen som følge av virusutbruddet. Den er ikke rettet mot enkeltbransjer.»
– Dette er svært positivt. Desto mindre grunn til å gjøre så stor forskjell på bedriftene. For bedrifter som har 80 prosent omsetningsfall og 50.000 kroner i faste kostnader per måned, vil forslaget, slik det står nå, medføre en forskjell på 10.400 kroner i støtte per måned om bedriften har blitt pålagt stenging, eller ikke. Bedriften som har måttet stenge, vil altså få utbetalt 10.400 kroner mer i kompensasjon hver måned. Dette er mye penger for et enkeltpersonforetak. Det er svært urimelig og uforståelig, og vil kunne være med å skape et A- og B-lag, og gjøre gjenoppbyggingen av næringslivet unødvendig vanskelig, sier Mo.
NLF har krevd at ordningen må innrettes slik at kompensasjonen avpasses i forhold til fallet i dokumentert omsetning. På denne måten skaper man en ordning som er rettferdig for alle, og som ikke er gunstigere for de økonomisk sterke.
– Mister en 80 prosent av omsetningen, bør en få kompensert 80 prosent av faste kostnader. Dette er et enkelt og ubyråkratisk system som er rettferdig i en overgangsperiode. For staten vil det uansett være snakk om hvorvidt midlene skal tilføres bedriften innenfor denne ordningen eller via NAV, fortsetter Mo.
– Jeg har håp om at Stortinget, som nå skal behandle regjeringens forslag, også rydder opp i dette. Det er jo meget bra at staten stiller opp for å bidra til å sikre norske bedrifter, og jeg er glad for at vi lever i et land der dette er mulig. Men når ordningen først innføres bør det lages mest mulig rettferdig og lik, sier Mo, og tilføyer at NLF ser ingen grunn til å legge opp til en forskjellsbehandling som den vi ser her.
Han viser også til at det må finnes alternative måter å måle endringen i omsetningen på.
– Når omsetningsfallet skal måles mot mars og april i fjor, blir det feil for dem som nettopp har startet virksomheten, eller som har utvidet virksomheten. Dette må tas hensyn til, slik at de også kommer under ordningen og blir kompensert for tapet sitt, avslutter han.
De første utbetalingene skal iverksettes innen kort tid. En søknadsportal for bedriftene åpner etter planen fra 17. april. Kompensasjonsordningen skal i første omgang gjelde for mars, april og mai, men kan bli forlenget ved behov. Ordningen må først vedtas av Stortinget, for deretter å godkjennes av EØS-tilsynet ESA. For å kvalifisere for kompensasjon, må bedriftene kunne dokumentere et omsetningsfall på minst 30 prosent per måned for å få støtte. For mars holder det med et omsetningsfall på 20 prosent.