NLF-sjefen: – Trist lesing

– Mens transportbedriftene venter på at nye, utslippsvennlige teknologier blir kommersielt tilgjengelige er bruk av bærekraftig biodiesel det eneste alternativet. Da er det vanskelig å forstå at regjeringen velger å fjerne den ene gulroten som kan stimulere til store klimakutt fra næringstransporten. Gjennom å fjerne avgiftsfritaket på bærekraftig, flytende biodrivstoff som blir solgt utover omsetningskravet gjør de i praksis omsetningskravet til et tak, og ikke et gulv, uttaler Geir A. Mo.

Han frykter dermed at denne avgiftsøkningen vil føre til økte utslipp.

Forutsigbart men kritikkverdig

Et forutsigbart budsjett pådrar seg likevel kritikk fra NLF. Blant annet får regjeringens svake innsats for vedlikehold av eksisterende veier og forslag om en avgiftsøkning på bærekraftig biodrivstoff lastebilgeneralen til å reagere.

Regjeringen følger som ventet opptrappingsplanen for omsetningskravet for biodrivstoff. Fra 2020 skal biodrivstoff utgjøre minst 20% av alt drivstoff som selges, mot 12% i inneværende år. Fram til nå har alt biodrivstoff solgt utover dette vært fritatt fra veibruksavgiften, for å stimulere til økt forbruk. Denne fordelen foreslår nå regjeringen å fjerne, ved å innføre full veibruksavgift på alt flytende biodrivstoff fra 1. januar 2020.

Ifølge NLF-sjefen leverer regjeringen et budsjett som for det meste fortsetter i samme retning som tidligere, uten de helt store overraskelsene. Han synes at budsjettet i grove trekk er gode nyheter for transportnæringen.

– Men en svekket innsats for å senke vedlikeholdsetterslepet og en avgiftsøkning på miljøvennlig, bærekraftig drivstoff gir grunn til forundring og kritikk, sier Mo.

Ikke imponert

Regjeringen fokuserer på rekordhøye bevilgninger til veibygging.

- Dette er godt nytt, men når det kommer til reduksjon i det store vedlikeholdsetterslepet på eksisterende veinett er innsatsen etter NLFs mening ikke god nok, sier Mo som ikke er imponert.

- Det virker dessverre som at iveren etter å klippe snorer på nyåpnede veier fortsatt er større enn iveren etter å ta igjen etterslepet på de veiene vi allerede har. Et skremmende bilde på dette er for eksempel at det i neste års budsjett kun legges opp til å bredde-utvide 10,2 km av riksveinettet med «gul midtstripe». Når det totale behovet for tilsvarende utbedring på riksveinettet er på om lag 1500 km forteller rask hoderegning at det vil ta regjeringen 150 år å fullføre, dersom de legger seg på dette tempoet, sier NLF-sjefen og fortsetter:

- Sammenlignet med inneværende statsbudsjett, som la opp til utbedring av 103 km riksvei, er dette en real kalddusj.

– At hele riksveinettet har gul midtstripe, altså normal bredde, er et ufravikelig og helt sentralt krav, ikke minst for å redusere risikoen for ulykker, sier Mo og viser til at situasjonen for våre fylkesveier fortsetter å forverre seg.

– Fullstendig uakseptabelt

Ifølge budsjettdokumentene er det nå 80% større sjanse for å bli drept eller hardt skadd på en fylkesvei i forhold til en riksveg. Dette er en økning fra 67% i løpet av de siste tre årene.

– Dette er en situasjon som er fullstendig uakseptabel og som vi rett og slett ikke lenger kan leve med, sier Mo som også frykter at budsjettet vil gi økte klimagassutslipp fra transportnæringen.

Varsler hyppigere kontroller og strengere sanksjoner, men ingen ekstra midler

For NLF er det gledelig at regjeringen varsler økt kontroll av tunge kjøretøy på vinterføre. Vinterutrustning, sikring av last, kontroll av bremser, kjøre- og hviletid og kabotasje skal prioriteres i kontrollaktiviteten. Samtidig gjentar de at det fremdeles arbeides med en strengere standard til vinterdekk fra og med sesongen 2019 – 2020.

Mo etterlyser imidlertid friske midler for å sikre at de fine ambisjonene kan følges opp med konkret handling.

– Det er lite i budsjettet som tyder på at den prioriteringen som varsles vil medføre økt kontrollaktivitet, noe som er helt nødvendig for å øke trafikksikkerheten og fjerne useriøse aktører fra veiene våre, sier NLFs adm. direktør Geir A. Mo.