- Bryter regelverk og rammer samfunnet

Det er betimelig å spørre hvordan politikerne våre stille kan se på at staten bruker millioner av norske skattepenger på et konsept som kan bety kroken på døra for slakteri- og foredlingsindustri i norske kystsamfunn.

Staten prioriterer millionstøtte til prosjekt som kan bryte med norsk lov

Tre prosjekter får støtte fra statens tilskuddsordning for overføring av gods fra vei til sjø. Ett av dem bryter sannsynligvis med gjeldende regelverk, og vil ramme sysselsetting i norske kystsamfunn hardt.

Gjennom flere år er det jobbet aktivt for å få veksten i norsk sjømateksport flyttet fra veg til sjø. Det er viktig for å unngå flere ulykker og større miljøbelastninger fra enda flere laksetrailere, og for å sikre fortsatt vekst og sysselsetting i norske kystsamfunn.

Nord-Trøndelag Havn Rørvik IKS har sammen med havnekolleger i Midt-Norge vært en viktig pådriver for dette. Gjennom to havnekonferanser i Rørvik, kom den etterlengtede tilskuddsordningen for overføring av gods fra vei til sjø inn på statsbudsjettet for 2017.

Insentivordningen er et viktig og kostnadseffektivt verktøy for å nå nasjonale mål om godsoverføring fra vei, men den avsatte tilskuddspotten har dessverre vært alt for liten. Denne ukes tildelingsrunde fra Kystverket er nok en gang et bevis på dette.

Havneselskaper i Midt-Norge har fram til i mai i år investert millioner i kaianlegg tilrettelagt for sjømateksport på kjøl. Av de ni prosjektene som søkte tilskudd til godsoverføring, omhandlet fem av dem frakt av laks sjøveien – to av dem lakseeksport fra Trøndelag. Til tross for at både samferdselsminister og fiskeriminister ved gjentatte anledninger har løftet fram det midtnorske initiativet som et prioritert prosjekt, har ikke incentivordningen penger nok. Det er i seg selv en stor skuffelse.

Men skuffelsen blir ikke mindre når en ser hvilket «lakseprosjekt» staten velger å prioritere: 20 millioner kroner tildeles til «Hav Line», en ny type slaktebåt som vil ta om bord levende laks fra merder på Vestlandet, som slaktes, sløyes og kjøles om bord under seglingsturen til danske Hirtshals.

Les Hav Lines svar på kritikken: Vi trenger en større tilskuddspott for å få laks fra vei til sjø

Store deler av havbruksrelatert verdiskaping og – ikke minst sysselsetting – i norske kystsamfunn, er nært knyttet til at fisken kommer på land i Norge. Det midtnorske «laks på kjøl»-initiativet har fokus på å bevare slakteri- og foredlingsstrukturer.

Les om Hav Line-metoden her: Vil sende laksen snarveien

Med 20 millioner nye tilskuddskroner er staten nå i ferd med å la den landbaserte verdiskapinga fra havbruk segle sin egen sjø. Fra før av har «Hav Line»-konseptet også fått millionstøtte fra Enova (6,55 milioner kroner) og Regionalt forskningsfond Vestlandet (3 millioner). Det er betimelig å spørre hvordan politikerne våre stille kan se på at staten bruker millioner av norske skattepenger på et konsept som kan bety kroken på døra for slakteri- og foredlingsindustri i norske kystsamfunn.

Mye tyder dessuten på at statens millioner går til et forretningskonsept som strider mot norsk lov, i og med at Kvalitetsforskriften forbyr eksport av produksjonsfisk. Mattilsynet er i ferd med å revidere forskriften, og skal i høst sende et forslag ut på høring. Sjømatbedriftene er engstelige, mens vår nye fiskeriminister allerede har sagt at han ikke vil oppheve forbudet.

Uansett vil en revidert Kvalitetsforskrift bli gjort gjeldende tidligst 1. januar 2019. Ifølge Kystverket har «Hav Line»-prosjektet oppstart 1. november i år. Staten har altså valgt å tildele 20 millioner kroner fra insentivordningen til et prosjekt som kan bryte med gjeldende norsk lov.

 Les Hav Lines svar på kritikken: Vi trenger en større tilskuddspott for å få laks fra vei til sjø

Kronikkforfatter Paul Ingvar Dekkerhus er havnedirektør i Nord-Trøndelag Havn Rørvik IKS.