Verdien av et kryssingsspor

Fredag 15. november var det offisiell åpning av det nybygde kryssingssporet på Kvam på Dovrebanen. I denne kronikken forteller konserndirektør Vibeke Aarnes i infrastruktrdivisjonen hvorfor Bane NOR har brukt nesten 200 millioner på dette prosjektet.

Bane NOR har siden februar gjennomført ei stor utbygging på Dovrebanen. Vi har bygd nytt kryssingsspor på Kvam stasjon i Nord-Fron kommune. 196 millioner kroner er investert i skinner, sviller, pukk, ledningsnett og signalanlegg. Målet er at 128 trailere i døgnet heller skal ta toget.

For innbyggerne på Kvam fører det nye kryssingssporet til at det i framtida kan kjøres flere og lengre tog fortere igjennom tettstedet. Fordelene med dette er ikke så helt enkelt å se for de som bor der. Riktignok har utbygginga ført til økt aktivitet, flere gjestedøgn på vertshuset og mer lokal handel. Det har stadig vekk vært folk i signalgult arbeidstøy å se. På åpningsdagen byr vi på taler, lapskaus og underholdning på perrongen. Men hva så? Hvorfor er det grunn til å heise flagget på åpningsdagen?

Det er fordi lengre tog skal gjøre Gudbrandsdalen grønnere og tryggere. Hensikten med å forlenge kryssingssporet fra 517 meter til 881 er å flytte mer av godstrafikken fra E6 og RV 3 over til Dovrebanen. Mer gods fra veg til bane, er oppdraget. Gevinsten blir mindre utslipp og mer sikker og effektiv langtransport av gods.

Et lite regnestykke

I dag er godstogene inntil 450 meter lange. Jernbanedirektoratet legger i sin nye godsstrategi til grunn at det på Dovrebanen er mest samfunnsøkonomisk lønnsomt å satse på 600 meter lange godstog. En forlengelse på 150 meter gir plass til 16 ekstra containere på hvert tog. En trailer tar to slike containere. Med ny lengde på godstogene kan åtte ekstra trailere «ta toget» på hver tur.

15. november passerer 16 godstog over Kvam kryssingsspor. 16 x 8 = 128. Med flere lengre kryssingsspor som dette, kan altså 128 trailere erstattes med containervogner hvert døgn.

Tålmodig og langsiktig

Når flagget heises og snora klippes, betyr ikke det at godstrafikken endres umiddelbart. Men det er et steg i riktig retning. I regjeringas langsiktige mål for transportpolitikken (Nasjonal transportplan 2018-29) er ambisjonen å overføre 30 % av gods i langfart (over 30 mil) fra veg til sjø og bane innen 2029. En slik ambisjon krever lange kryssingsspor.

Hvert år fraktes 1,8 millioner tonn stykkgods mellom Oslo og Trondheim. Pakker, paller, sekker og varer som gjerne løftes med kran til båt, bil eller bane. 950 000 tonn går på skinner, og 836 000 tonn ruller langs vegene. Resten går på kjøl. 

Myndighetene regner med en årlig godsvekst på 2,1 prosent mellom Oslo og Trondheim framover.

Tømmer på tur til Sverige

Tømmerprisene har økt vesentlig de siste årene og Norge har gått fra å være nettoimportør til å eksportere store volum til Sverige med tog. Det er gode nyheter for nærmeste nabo til kryssingssporet på Kvam, tømmerterminalen til Glommen-Mjøsen skog. Herfra lastes det opp mellom 50.000 og 60.000 kubikkmeter tømmer hvert år. Med lengre kryssingsspor trengs færre tog til  samme mengde, eller det blir mulig å frakte mer tømmer med samme antall tog.

Det sies at ingen har det så travelt som en død laks på tur fra slakteri til marked. Men skogsjef Johannes Bergum hos Glommen-Mjøsen skog forteller at også tømmeret har det travelt. Det er svært viktig å bruke bare ett døgn fra terminal til fabrikk i Sverige. Når så enormt store mengder tømmer skal flyttes, er gode logistikk-løsninger alfa og omega. Når det er på plass, har terminalen på Kvam et stort uutnyttet potensial ifølge Glommen-Mjøsen skog.

Grønne løsninger

Når tømmer og gods tar toget, er det et effektivt tiltak for å redusere klimagassutslipp fra transportsektoren. Flytting av gods fra trailere til tog bidrar også til mindre miljøbelastning og bedre framkommelighet på vegene. Verden blir tryggere og grønnere.

Derfor er det et stort privilegium å jobbe med utbygging og drift av jernbane i et samfunn som etterspør mer og mer tog. Interessen og engasjementet er økende. Det samme er kravene til trygg og sikker frakt av folk og varer – i rute. 

Takk for tålmodighet og utålmodighet

Jeg vil takke for utålmodigheten, interessen og engasjementet. Å bygge spor, legge sviller og bygge signalanlegg tar tid og det koster mye penger. Slik er det også med vedlikehold. I mange år har blitt bevilget for lite penger til nødvendig vedlikehold. Når feilene oppstår, rammes brukerne.  Å drifte, vedlikeholde og fornye jernbanen i en tid der kapasiteten er sprengt samtidig som både etterspørsel og forventninger øker, er mildt sagt krevende. Likevel er dette Bane NORs samfunnsoppdrag og en svært meningsfull oppgave å stå opp til hver dag.

Jeg vil også takke for tålmodigheten. Når vi bygger nye kryssingsspor, jernbanebruer eller signalanlegg, så må togene av og til stå. Slike utbygginger er umulige å gjennomføre uten stopp i trafikken. Uansett hvor godt vi planlegger og varsler, påvirker det hverdagen til passasjerer og gods.

Når vi nå har bygd ferdig på Kvam, betyr det mindre buss for tog i området. Det betyr også at vi har tatt et nytt steg i tråd med regjeringas overordnede og langsiktige mål for transportpolitikken (i Nasjonal Transportplan for 2018-29): Et transportsystem som er sikkert, fremmer verdiskaping og bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet. Godstransport på bane tilbyr næringslivet sikker og effektiv transport av gods, særlig over lengre avstander.  

Takk til alle som har bidratt til det og som har levd med konsekvensene i byggeperioden.