Et dobbelt spor med tidobbel grønn gevinst

I Nasjonal transportplan foreslås det nærmere 400 milliarder kroner til jernbaneinvesteringer. Av dette går bare én promille til de to jernbanestrekningene i nord, Nordlandsbanen og Ofotbanen.

Nordlandsbanen er landets lengste jernbanestrekning, og er fortsatt dieseldrevet. Nordlandsbanen og Ofotbanen er de viktigste transportårene for Norges størst voksende eksportvare – sjømat. Økt verdiskaping og produksjonsvekst i sjømatnæringen er en uttalt satsing for regjeringen. Den største veksten forventes å skje i Nord-Norge. Parallelt leter regjeringen etter tiltak som bidrar til klimagasskutt i tråd med internasjonale forpliktelser.

Dagens jernbaneinfrastruktur bærer preg av å være bygget i en annen tid. To enkle grep som umiddelbart vil styrke jernbanens konkurransekraft og miljøfortrinn på Nordlandsbanen, er å legge til rette for nullutslippsløsninger og kapasitetsøkning gjennom flere og lengre kryssingsspor.

Å legge om til nullutslippsløsning vil ifølge Jernbanedirektoratets over tid betale seg selv. Likevel er det kun en vag antydning i Nasjonal transportplan om at Nordlandsbanen kan bli elektrifisert i andre seksårsperiode. Formuleringene adresserer verken miljøperspektivet, eller klare steg for en satsing som kunne vært et vinn-vinn-prosjekt for regjeringens miljøambisjoner.

Regjeringen burde ha en ambisjon om at Norges lengste togstrekning skal være utslippsfri allerede i inneværende NTP-periode.

Riksrevisjonen påpeker at målet om å overføre gods fra vei til sjø og bane ikke oppnådd. Flere krysningsspor vil øke banens kapasitet og pålitelighet, og tvinger seg uansett fram som helt nødvendig hvis regjeringen vil oppfylle sine egne målsetninger i Granavolden-plattformen, om å få betydelig mer gods over på bane og kjøl.

Gjennom ACE Green-prosjektet klarte vi å øke fyllingsgraden på eksisterende godstog, samt å utvide tilbudet med ett tredje, daglig godstog hver vei på Nordlandsbanen. En fjerde togavgang planlegges også.

Gjennom dette ene prosjektet er 15 000 vogntog hvert år overført fra bil til bane. Det tilsvarer nær 10 prosent av nasjonalt mål for overføring av transport til bane. Samfunnsøkonomisk nytte er beregnet til 2,5 milliarder kroner. Klimaeffekten er en reduksjon på 15 000 tonn CO2 pr år.

Fra høsten vil i tillegg den nye Nord-Norge-linja, en godsbåt mellom Bodø og Tromsø, frakte minimum 600 000 tonn de første tre årene. Ytterligere 14 000 vogntog forsvinner dermed hvert år fra veiene. Omleggingene til bane og kjøl vil gi en dobling av jernbanetransporten til og fra Bodø. Enkle, men revolusjonerende tiltak for miljøet og trafikksikkerheten. Denne utviklingen kan regjeringen umulig ha tatt høyde for i forslaget til Nasjonal Transportplan.

Ofotbanen, Norges nordligste jernbanestrekning, er elektrifisert og dermed CO2-fri, og den eneste grensekryssende jernbane i Nord-Norge. På norsk side utgjør denne kun én prosent av den totale jernbanen i Norge, men står for vel 60 prosent av all godstransport på bane. Malm og mineraler fra Sverige utgjør mesteparten av de 25 millioner tonn som skipes ut årlig i dag. I tillegg utgjør importfrakt av tilsetningsvarer rundt 600 000 tonn årlig.

Godstrafikken mellom Oslo og Narvik utgjør 100 000 containere årlig, dagligvarer nordover og sjømat sørover. Sjømat på jernbane med start på Narvikterminalen utgjør over 200 000 tonn, mer enn halvparten av all fisk som transporteres på jernbane i Norge.

Verdien av containertrafikken som går over Ofotbanen var i 2019 beregnet til 25 milliarder kroner årlig, mens malm- og mineraltrafikken i 2020 er beregnet til 22 milliarder kroner.

Narvik Havn KF har i tillegg signert flere avtaler om frakt av ulike varer til og fra Russland, Kina og Japan. Denne trafikken startet opp i august 2020 og utvikles stadig. Ofotbanen har et enormt potensial for økt transport. Tallene burde gjøre det enkelt for regjeringen å se verdien av å bygge ut banen med dobbeltspor.

Det er ingen grunn til å si at andre jernbaneprosjekter ikke er viktige nok. Men for å eksemplifisere, ville Nordlandsbanen kunne vært elektrifisert og Ofotbanen kunne fått dobbeltspor – for mindre enn hva overskridelsene på Follobanen utgjør alene.

Det satses på hydrogenproduksjon i Glomfjord, det bygges batterifabrikk i Mo i Rana, og det jobbes med å etablere produksjon av hydrogenbrenselsceller i Narvik. Store satsinger som gir unike muligheter også for jernbanene i nord.

Med alle disse miljø-, trafikksikkerhet- og eksportøkonomiske argumenter, forventer vi at regjeringen legger inn helt konkrete planer om nullutslipp og flere krysningsspor på Nordlandsbanen, samt dobbeltspor på Ofotbanen.

Og vi forventer en tidsplan som framskynder utbyggingstakten. Det fortjener befolkningen og næringslivet i nord. Det fortjener Norge som eksportnasjon. Dette er konkrete, svært samfunnsnyttige prosjekter som vil komme hele landet til gode allerede i dag, uavhengig av en eventuell utbygging av Nord-Norgebanen videre til Tromsø.