Frykter milliardtap for havnene
– Så langt har havnene klart å opprettholde tilbudet, men på lengre sikt trenger de økonomisk hjelp, sier direktør Kjell-Olav Gammelsæter i Norske Havner.
Merk at denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Bransjeorganisasjonen Norske Havner har gjennomført en undersøkelse blant sine medlemmer som viser at koronakrisen allerede har gitt tydelig slitasje på økonomien.
– For det første får mange aktører som opererer i havnene økonomiske problemer, og ber dermed om å få reduserte gebyr og kostnader eller utsatt betaling. For det andre har inntekter fra persontransport falt dramatisk etter innreiseforbudet, spesielt hos utenlandsfergene, sier Gammelsæter i en pressemelding.
Trenger økonomisk støtte
– Vi har stor forståelse for at mange som bruker havnene sliter økonomisk. Samtidig kan ikke havnene ta penger ut av Sareptas krukke. De trenger også inntekter for å opprettholde driften. Derfor er det viktig at vi får en god dialog med myndighetene om økonomisk kompensasjon for norske havner, sier han.
Totalt har 36 havner besvart undersøkelsen. Omsetningen varierer fra 20 til over 300 millioner kroner, og totalt omsetter disse havnene for over to milliarder kroner.
– En vanlig havn forventer at inntektene blir redusert med 20 prosent, men flere frykter at det kan være snakk om en halvering. Allerede nå forventer vi 590 millioner kroner i tapte inntekter for havnene. Hvis krisen eskalerer, snakker vi fort om en inntektsreduksjon på nær en milliard kroner, sier Gammelsæter.
Sjøtransporten for over 80 prosent av godstransporten i utenrikshandelen, og norske havner er derfor svært viktige for å holde vareforsyningen inn og ut av Norge gående.
– Det er ganske åpenbart at vi er avhengige av operative havner som kan håndtere vareflyten både under og etter denne krisen. Ikke bare er havnene helt sentral infrastruktur under kriser – Stortinget har også vedtatt at mer godstransport skal flyttes fra vei til de mer miljøvennlige alternativene sjø og jernbane, sier Gammelsæter.
Passasjerer borte - godset får trøbbel
Ifølge undersøkelsen fra Norske Havner er det stopp i passasjertrafikk som står for det største inntektsbortfallet.
– Inntekter fra cruise- og passasjertrafikk er med på å vedlikeholde og utvikle samme infrastruktur og tilbud som brukes av godstrafikken. Hvis inntekten fra det ene forsvinner, gir det kostnadsproblemer for det andre, sier Gammelsæter.
Reduksjonen i hurtigrutetilbudet kan også raskt bli kritisk for mange havner i nord.
– Vi har stor forståelse for at Hurtigruten reduserer tilbudet i denne situasjonen. Når det skjer er det svært viktig at myndighetene bidrar til å løse de økonomiske utfordringene som dette skaper for mange havner langs kysten. Ellers kan det bli et svært redusert tilbud på kysten når vi er ferdige med dette, sier Gammelsæter.
– Det er en forventning at norske havner skal bidra i den nasjonale dugnaden når mange bransjer opplever store inntektsbortfall. Samtidig er havnene en viktig del av beredskapen for å holde Norge i gang. Det mener vi myndighetene må være oppmerksomme på.
– Vi kommer derfor til å ha en dialog med myndighetene om hvordan vi kan sikre at havnene kan bidra best mulig gjennom denne krisen, og hvordan de kan stå best mulig rustet til å være en del av det grønne skiftet når vi vender tilbake til normalen, sier Gammelsæter.
