To skritt frem - og ett tilbake
- Det er et paradoks, at «Havnasjonen» Norge ikke kan greie å legge til rette for mer sjøtransport langs sin egen kyst, skriver Tor Arne Borge, administrerende direktør i Kystrederiene, i dette innlegget.
Merk at denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
"Under konferansen «The North West» i Ålesund fredag 26. april, tok samferdselsminister Jon Georg Dale til orde for en radikal omlegging av sjøtransporten for å få den til å fungere etter mål og forventninger. Han ble sitert på at vi faktisk «må brenne alle papir og begynne på nytt».
Dette er et merkelig utspill fra samferdselsministeren tre uker etter at hans egen regjering la fram sitt forslag til ny havne- og farvannslov, Prop 865L (2018-19). Forslaget hadde vært imøtesett med forventning etter en lang runde med lovkomite og høringer.
Dette var regjeringens store mulighet til å justere rammene for kystforvaltning og havnedrift, slik at sjøtransporten kunne bli i stand til å vinne mer last fra veitransport - og slik møte målene i Nasjonal Transportplan og bidra til utslippskutt.
Regjeringens forslag ble en skuffelse. I stedet for å legge til rette for mer sjøtransport, foreslår regjeringen å svekke de finansielle ressurser til effektivisering. Dette ved å åpne for liberalisering av havnekapitalen, det vil si at kommunen som havneeier nærmest vil stå fritt til å ta utbytte fra havnens verdier.
Dernest vil det fortsatt være åpent for kommunale farvannsavgifter for bruk av sjøområdet, mens lovkomiteens opprinnelige forslag var at Kystverket skulle overta alt ansvar i farledene.
Kystrederiene, som representerer fartøyer i kyst- og nærskipsfart, mener at regjeringen har svekket forslaget fra lovkomiteen og tilsidesatt alle høringsuttalelser fra havnebrukerne. Regjeringen har ensidig gitt konsesjoner til kommunene på bekostning av havnenes samfunnsoppgave: Å tilrettelegge rasjonell, miljøvennlig og effektiv transport over sjø og land.
Vi mener også at lovforslaget fører til ytterligere svekking av sjøtransport, og at enda mer gods vil bli transportert på vei. Mens andre investeringer i transport bekostes av staten overs statsbudsjettet, vil sjøtransporten oppleve at opparbeidete ressurser i havnen nå kan brukes til andre kommunale formål. Siden sjøtransport er fullt ut brukerfinansiert, vil nye investeringer i havnene igjen måtte bekostes ved avgifter på godset. Altså høyere kostnader ved sjøtransport og redusert konkurranseevne.
Som representant for havnebrukere, er også vi kritiske til at havneeierne, det vil si kommunene, ikke blir pålagt å utarbeide havneplaner og miljø- og arealplaner for fremtidige løsninger. Kystrederiene mener også at Kystverket bør være ansvarlig for drift og vedlikehold av farledene, at kommunene ikke skal være berettiget til egne farledsavgifter.
Prognosene i Nasjonal Transportplan fremskriver en fordobling av innenlands transport innen 2050, hvor det aller meste forventes å gå med veitransport. Det er samtidig et politisk mål om at 5-7 millioner tonn stykkgods kan overføres fra vei til sjøtransport og derved bidra til halvering av utslipp av klimagass innen 2030.
I stedet for å legge til rette for konkurransedyktige sjøtransport, satser regjeringen på å undergrave en ordning, som beviselig har tapt markedsandeler gjennom mange tiår. Og det er et paradoks at «Havnasjonen» Norge ikke kan greie å legge til rette for mer sjøtransport langs sin egen kyst."
Tor Arne Borge, adm. dir. Kystrederiene.