Ingen løfter fra «Svovel-Olsen»

Mellom 95.000 og 100.000 ekstra lastebiler over Svinesund årlig fra 1. januar 2015 blir ifølge en undersøkelse resultatet av det såkalte svoveldirektivet. Det viser en utredning gjort av Thema Consulting på oppdrag fra Norsk Industri, NHO, Oslo Havn og OMYA Hustadmarmor.

Det er stikk i strid med den tverrpolitiske enigheten om å få mer gods på kjøl.

Årsaken er at direktivet som trer i kraft fra neste år, medfører at den stor andel av skipsflåten som trafikkerer innenfor det såkalte Seca-området, er nødt til å bruke langt dyrere drivstoff for tilfredsstille nye krav om redusert svovelutslipp. Dermed taper sjøfarten i konkurransen mot landbasert transport.

Likevel har ikke samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen noen konkrete tiltak å sette inn for å bedre konkurranseevnen til sjøfartsnæringen. Tiltak som både havner og redere etterlyste høylytt under konferansen Transport og Logistikk på Gardermoen denne uken.

Fra podiet under samferdselsdebatten på konferansen var man bare så vidt innom svoveldirektivet - som vanlig handlet det mest om veiutbygging til gode for bilistene når politikerne snakket. Men Solvik-Olsen strakk seg til å si dette om eventuelle tiltak:
- Vi er beredt til å gjøre noe.

Møte i regjeringen

Solvik-Olsen påpekte også at regjeringen hadde hatt saken oppe til debatt dagen før foredraget. På møtet var statsrådene i Olje- og energidepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Klima- og miljødepartementet, Finansdepartementet og Samferdselsdepartementet. Etter debatten spurte mtlogistikk.no Solvik-Olsen om hva dette «noe» som regjeringen vurderer er.

- Vi diskuterer dette oss imellom og får mye innspill. Jeg vil ikke gå ut nå og si at sånn og sånn skjer 1. januar, for det vil ta bort hele poenget med regelendringen som stimulerer til mer miljøvennlig adferd. Men vi må være forberedt på at om dette blir et massivt problem på veinettet, så må vi helt klart ha virkemidler vi kan ta i bruk. Jeg vil ikke ta sorgene på forskudd, men er selvsagt klar over advarslene, sier ministeren.

Lite konkret altså.

Men Solvik-Olsen har muligens et godt poeng når han peker på at EU-direktivet faktisk er noe som Norge har tatt initiativ til.

- Svoveldirektivet var noe Norge tok initiativ til. Og høringsuttalelsene fra rederinæringen da dette ble debattert, var positive, sier Solvik-Olsen.

Strammer inn for lastebilene

Han påpeker også at regjeringen er i ferd med å sette inn tiltak som kan begrense den delen av lastebilbransjen som driver useriøst, noe som i så fall vil være tiltak som er konkurransevridende til fordel for sjøfarten.

- Vi jobber uansett, med å stramme inn på en del regler som gjelder lastebilnæringen. For eksempel krav om vinterdekk på tilhenger. Det er en kostnad, men jeg tror ikke det er en så stor kostnad for norske vogntog som for utenlandske. Det blir mulighet til å holde tilbake vogntog med hjullås, og vi får et tydeligere lovverk på retten til å kreve inn penger før man får kjøre videre. Dessuten vil innføring av obligatorisk bombrikke være viktig. Så lenge vi har bompenger, så skal du betale. Det å få en bot på 8000 kroner er ti ganger mer enn gjennomsnittlig bomregning i Norge på en langtur, er et godt insentiv til å betale for seg, mener ministeren.

4-6 milliarder kroner

Eivind Magnus i Thema Consulting Group er mannen bak rapporten om svoveldirektivets konsekvenser. Ifølge ham vil kostnaden for norske bedrifter og forbrukere bli på mellom fire og seks milliarder kroner, som følge av svoveldirektivet.
Den regningen mener han at det i hovedsak er norske eksportbedrifter og forbrukere som får.

Han anslår også at mellom én og to prosent av godsvolumet vil flyttes fra sjø til vei, noe som utgjør mellom én og to millioner tonn gods – og de nevnte 95.000- 190.000 lastebilene.