Kreiss avviser slavelønninger

Kreiss. Navnet er blitt et slags skjellsord blant norske lastebilsjåfører og norske lastebileiere. Men er det egentlig noen grunn til det? Nei, mener kommersiell direktør i det latviske selskapet, Pavel Solovjovs og finansdirektør Jana Gridasova.

De har invitert Moderne Transport til et møte i Oslo. De ønsker å fortelle sin side av saken, etter at de har fått svært dårlig publisitet i norske medier, som følge av kabotasjekjøring og tvister med Arbeidstilsynet der Kreiss har slitt med å dokumentere at deres sjåfører får den lønnen de skal ha når de kjører i Norge.

Hovedkritikken mot Kreiss har gått på tre forhold; at selskapet bevisst spekulerer i
kabotasjetransport, at sjåførene ikke får den allmenngjorte norske minstelønnen når det kjøres kabotasje og at grunnlønnen til sjåførene er ulovlig lav.

Flere saker hos Arbeidstilsynet

Medlemsbladet til Norges Lastebileier-Forbund (NLF) og forbundets nettside lastebil.no har i en lang rekke artikler i løpet av 2018 skrevet om Kreiss’ lovbrudd. Og Arbeidstilsynet bekrefter overfor Moderne Transport at de har hatt flere saker med det latviske selskapet.

– Arbeidstilsynet har brukt pressmiddelet vedtak om stans i tre

saker som nå er avsluttet. I to av tilfellene skyldtes det at vi ikke fikk tilsendt nødvendig dokumentasjon innen fristen. I ett av tilfellene skyldtes det at et pålegg ikke ble dokumentert oppfylt innen fristen, forteller senioringeniør i Arbeidstilsynet, Morten Lien til MT.

I tillegg er det tre andre saker som er samlet i en tilsynssak, der to av sakene er avsluttet.

Den siste saken er en tilsynssak hvor Kreiss har levert dokumentasjon til  Arbeidstilsynet og er innstilt på at saken avsluttes så snart Arbeidstilsynet har kapasitet til å gå gjennom dokumentasjonen.

Solovjovs egen kommentar: Når uenighet blir tolket som angrep

Vanskelige norske regler

Pavel Solovjovs og Jana Gridasova erkjenner at de har hatt utfordringer med å forstå
det norske regelverket, men understreker at ingen av sakene hos Arbeidstilsynet har endt med straff på grunn av mangelfull lønnsutbetaling til selskapets sjåfører. 

– Vi fulgte alltid reglene, men vår åpenhet har ikke vært god nok. Derfor tok det for lang tid å fremskaffe den dokumentasjonen som trengtes, sier Gridasova.

Som følge av disse problemene, har Kreiss nå endret sin regnskapsføring og hvordan relevante opplysninger tilgjengeliggjøres gjennom lønnsslippene. Denne endringen er gjort med hjelp av norske advokater hos Deloitte Advokatfirma, som i løpet av fjoråret har bistått Kreiss med å sette seg inn i den norske regeljungelen.

Deloitte bidrar videre med formaliteter knyttet til MVA-rapportering.

– Kreiss hadde to saker som endte i tvangsmulkt. Den ene for en arbeidsavtale som  ikke var i henhold til minstekravene til arbeidsavtale i Norge, og en sak der dokumentasjon på lønn ikke ble fremskaffet innen fristen, sier senioradvokat hos
Deloitte Advokatfirma, Beate Herneblad, til MT.

Hun forteller at lønnsslippene ikke har vært tilpasset den norske måter å lese en
lønnsslipp på. Blant annet at slippene ikke har vært tilgjengelig på engelsk, og at de  har strukket seg over tilfeldige tidsperioder.

– Slik vi har forstått det, har Kreiss forholdt seg til reglene, men ikke klart å dokumentere det skikkelig, sier Herneblad.

Digitale lønnsslipper

Fra november ble nytt digitalt system tatt i bruk, noe som innebærer digitalisering av
tilgjengelig informasjon slik at den blir lettere tilgjengelig. Dermed skal det i fremtiden
være uproblematisk for Kreiss å fremskaffe dokumentasjon på ordnede lønnsforhold.

– Nå får sjåførene en elektronisk lønnsslipp der det blant annet står detaljert hvor  mange timer de har kjørt kabotasje i Norge, hvor mye de har fått betalt jamfør norsk minstelønn, samt diett og overtid, sier Gridasova.

Gridasova og Solovjovs er helt åpne om at selskapet kjører en god del kabotasje i Norge. I 2018 ble det kjørt godt over 3000 kabotasjeturer med Kreiss-biler i Norge. Dette utgjør ca. to prosent av Kreiss sitt volum.

Månedlig gjennomfører selskapet mellom 11.000 og 12.000 leveringer. Kreiss leverer
fersk fisk fra Nord-Norge til det europeiske markedet og utfører kabotasje i forbindelse med bytte av trailer i Norge. Kreiss framhever at dette for dem ikke
handler om nasjonal transport, men om å optimalisere internasjonale oppdrag.

– Vi jobber ikke spesielt med innenlands transporter, men vi tar jo turene når vi får dem. Det er bra for miljøet og bærekraft at vi ikke kjører lange strekninger tomme. Kabotasje er ikke et poeng i seg selv, men brukes for å øke effektiviteten, sier Solovjovs.

15 kroner timen?

I 2018 publiserte lastebil.no en artikkel der nettstedet mente å dokumentere at Kreiss-sjåfører ble lønnet helt ned i 15 kroner timen. Det tallet har NLF-organet kommet fram til etter å ha sett kontrakter som åpner for 56-timers arbeidsuker og en månedslønn på 370 euro – rundt 3600 kroner.

Disse tallene er ikke riktig sammenstilt og er tatt ut av sin sammenheng, ifølge Gridasova.

Hun forklarer at Kreiss har standardkontrakter som garanterer latvisk minstelønn, som er på 430 euro per måned. Denne minstelønnen lå i 2016 på nettopp 370 euro.
Kontraktene sier videre at den ukentlige kjøretiden for en sjåfør ikke skal overstige 56
timer, men at den samlede kjøretiden for en toukersperiode ikke skal overstige 90
timer og heller ikke overskride reglene fastsatt av EU-direktiv 2002/15/EC.

Vanlig månedlig arbeidstid for sjåførene i Kreiss, er ifølge Gridasova 170 timer.

– Og i tillegg får sjåførene våre høye ekstra godtgjørelser på i snitt mellom 40 og 50 euro dagen. Gjennomsnittslønnen en sjåfør får utbetalt for 170 timers arbeid, er rundt 2000 euro netto, sier Gridasova.

Forventer ikke vekst

Den tøffe medfarten Kreiss har fått i norske medier har fått
direkte konsekvenser for selskapets lyst til å satse på det norske markedet.

– Vi er vant til å jobbe, men ikke så mye med PR. Norge er blitt mer og mer dyrt for oss, på grunn av indirekte kostnader og administrasjon, sier Solovjovs.

Derfor har heller ikke Kreiss noen særlige vekstambisjoner i det norske markedet.

– Vi har ingen egen strategi for Norge, og vi har ingen store planer om utvidelser. I år
vokser vi neppe noe særlig i Norge, tror Solovjovs. Samtidig understreker han at selskapet har flere gode kunderelasjoner i Norge og at man ønsker et fortsatt godt samarbeid med disse.

– Vi vil ikke aggressivt gå  etter norske kunder, legger Gridasova til.