Fiskelykke med strekkoder

Siden midten av juni har standardiseringsorganisasjonen Standard Norge ledet et forprosjekt som i fremitden skal bane vei for at de ulike leddene i verdikjeden innen norsk ferskfisk kan kommunisere bedre med hverandre. Denne måneden leveres rapporten til oppdragsgiver Innovasjon Norge og man vil deretter vurdere om prosjektet skal gå inn i neste fase.

Mens strekkodene har gått sin seiersgang i de fleste andre bransjer de siste tiårene, har det innen norsk ferskfisk stort sett gått i manuelle rutiner. En av årsakene er at det lenge var vanskelig å få strekkodeetikettene til å klebe seg skikkelig fast til de fuktige isoporkassene.

Kvalitetssikring

- Det var et lignende prosjekt på 90-tallet, men strandet den gang på at etikettene var for dårlige. Nå er ikke det lenger noe problem. Man har i tillegg fått bedre håndterminaler som tåler både fukt og temperaturer ned mot 20 minusgrader, sier Johan Haavardtun, utviklingssjef i Schenker Norge AS. Det var sistnevnte selskap som plukket opp trådene igjen og relanserte idéen om å få til en strekkodeløsning som sikrer bedre kommunikasjon mellom leddene i verdikjeden.

- Som du ser finnes det strekkoder på fiskekassene idag, sier han og viser en pallestabbel med fersk laks.

- Problemet er at strekkoden ikke sier oss her i Schenker noen ting. De eneste som forstår den er lakseprodusenten og kanskje sluttkunde. De andre leddene har ingen nytte av den. Vi må benytte oss av andre opplysninger på etiketten, som for eksempel bruksnummer (hvem som har produsert fisken), pallenummer, vekt og siste forbruksdato, sier han.

Nå er målet å finne standarder som partene i verdikjeden kan enes om.

- Det er ikke all informasjon det vil være plass til på en etikett, så utfordringen i denne første fasen er å finne ut hva slags opplysninger som bør være med, forklarer Haavrdtun.

Bred oppslutning

Det er innen distribusjon man kan hente ut de største gevinstene ved standardisering av strekkoder. Ved Schenkers Termoavdeling på Alanabru er det 15-20 ulike lakseprodusenter å forholde seg til, alle med ulike måter å merke på. Legg til at terninalen innen produksjon av hvitfisk mottar leveranser fra rundt 40 fiskebedrifter, og man ser at det  kan høstes store fordeler av å standardisere informasjonen. 

-  At man sørger for full sporbarhet fra A til Å er noe alle i verdikjeden er opptatt av. Men for Schenkers del er økt effektivitet og kvalitet hovedgevinsten. Vi får bedre kvalitetssikring på det som plukkes, for eksempel vil man luke ut feilplukk, for eksempel at det plukkes fra feil pall eller at kassen har feil vekt. Med strekkoder vil det gå mye enklere å bygge opp nye paller, samtidig som man er sikker på at riktig vare kommer frem til kunden, forteller Haavardtun. Kunden vil i dette tilfellet stort sett være en stor grossist eller fiskeauksjoner på kontinentet. På travle dager sendes det rundt tusen paller ut av terminalen fordelt på ca. 30 lastebiler.

Schenker er imdlertid langtfra de eneste som deltar i prosjektet. Distributører som Tollpost Globe og Bring (Frigoscandia) håper å høste lignende gevinster ved sine terminaler. Totalt favner prosjektet hele bredden, fra de større produsentene, som for eksempel Lerøy, til de mindre produsentene. Videre er en rekke standardiseringsorganisasjoner involvert, blant annet Standard Norge og GS1. Også dagligvarebransjens mammuter, NorgesGruppen, Reitangruppen, Coop og ICA, er med. Man har også alliert seg med fiskekunder i de store markedene i blant annet USA, Japan og Frankrike.

Tilpasses for RFID

Foreløpig er det valgt å legge opp til en strekkode-løsning, men det ligger føringer som gjør at standardiseringen også kan tilpasses til RFID-løsninger i fremtiden.

- Begrunnelsen for at man ikke ønsket å gå for en RFID-løsning med en gang er fordi man mener dette er litt tidlig når vi snakker i såpass stor skala som dette. I denne fasen er det viktig å få med alle i verdikjeden og terskelen er lavere for å bli med dersom man holder seg til de velkjente strekkodene, sier Haavardtun.