Kampen om de små prosentene

Litt mindre. Litt mer effektivt. Litt raskere. Litt bedre utnyttelsesgrad. Alt spiller inn når IKEA tenker logistikk, og gjerne bryter med bransjens standarder for å bli noen prosent bedre.

Publisert Sist oppdatert

Merk at denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Hva noen prosent bedre betyr i IKEAs hverdag får vi ikke svaret på. Tallene er ikke offentlige, og selskapet har en komplisert eierstruktur som brer seg ut i en rekke land. Men at «noen prosent bedre» betyr milliardbeløp for et verdensomspennende konsern med 328 store varehus og 734 millioner kunder i fjor, er det lett å tro.

IKEA har tradisjon for å tenke nytt og gå egne veier. I dag lastes mange av varene til IKEA på såkalte lastlister i plast og egne paller av papp. Målet er at europallen skal ut, og erstattes av IKEAs egne lastekonsepter. En rundtur i IKEAs varehus på Slependen sammen med logistikksjef Johan Sandberg, bekrefter at europallen fremdeles er godt representert i hyllene.

- Det tar veldig lang tid å bytte ut europallen, sier han.

Mindre plass

Men det er ikke vanskelig å se at prosessen er i gang. Lastlister og paller av papp finnes «overalt» bare man kikker etter dem. Fellesnevneren for dem begge er at de er plassbesparende.

Lastlisten er formet slik at den plasseres på undersiden av varen og litt opp på siden. Normalt benyttes det én lastlist langs hver side på produktet, svært ofte flate pakker stablet på hverandre i beste IKEA-tradisjon. Listene er vesentlig lavere enn den tradisjonsrike europallen i tre, kan stables i hverandre og benyttes flere ganger. Lastlister som er skadet smeltes om til IKEA-produktet «Lådis» - en plastkasse.

Pallen av papp er langt mer skjør enn lastlisten, og benyttes kun én gang før den sendes til gjenvinning. Også denne er fremstilt for bedre utnyttelsesgrad da den er langt lavere enn europallen. Pallen i papp passer for eksempel til mindre produkter.

- Før hadde vi en fyllgrad på 55% av bilene. Nå er de 62-64%, og vi tror det er mulig å komme opp i 67-68%, sier Sandberg.

Mangel på trevirke

At grensen settes så langt under 100% har sammenheng med ønsket om å redusere skade på produktene. Brekkasje er «utilgivelig» i logistikksammenheng. Tidsaspektet er også viktig. Det tar tid å laste og losse bilene, og det kan heller ikke «holdes igjen» for lenge med tanke på at varene må ut til varehusene der de selges.

- Den aller viktigste grunnen til at vi har gått bort fra paller av tre er råmaterialet. Skal vi vokse vil det bli brist på råmaterialer av tre, og dette er det beste for miljøet. Tidligere gikk hver 10. lastebil i retur med europaller stablet på hverandre, sier Sandberg.

For å håndtere det lave pallekonseptet til IKEA benytter den svenske varehusgiganten eget spesialutviklet løfteutstyr. Sandberg sier at gaflene på jekketrallene er halvparten så høye som normal høyde. Tidligere var de faktisk enda lavere, men av sikkerhetsgrunner gikk de bort fra det ultratynne konseptet.

Direkte transport viktigst

Lastlister og lave paller laget av papp er bra, men Sandberg påpeker at det aller største potensialet for besparelser ligger i direkte transport fra produsent til varehus. Tidligere gikk det aller meste innom sentrallager før det fant veien til de ulike varehusene. Dette vil gjelde en rekke av produktene fremdeles, samt en del varer som går i transit, men IKEA vil i størst mulig grad transportere direkte uten mellomledd.

- Lysestaker fra Russland vil nok gå via sentrallager, mens sofaer fra Polen kan transporteres direkte til varehusene. I hvert enkelt ledd man får bort ligger det en besparelse, beskriver Sandberg.

Skal vokse

Fra 2010 til 2015 håper konsernet på at direkte leveranse av produktene fra fabrikk til varehus økes med 36%, fra 46,5% til 62,7%. Samtidig skal supply chain-kostnadene ned med 10%. Det skal riktignok bygges nytt varehus på Furuset (se egen sak), men man må nok lengre øst i verden for å finne de kommende vekstområdene til IKEA.

De tidligere Jugoslavia-landene Serbia og Kroatia står på listen over land IKEA vil satse i. Etter dette vil flere av de andre baltiske landene følge. India blir også et prioritert land i årene som kommer. India har rundet én milliard innbyggere og har fremdeles ikke eget IKEA varehus. Nok sagt.

I tillegg vil alltid de største byene være interessante. Beijing har for eksempel 19 millioner innbyggere, hvilket kan forsvare bygging av seks-syv IKEA-varehus.

Powered by Labrador CMS