Grensekryssende logistikk – internasjonal handelsforenkling i praksis

Anders Rehnberg fra Sverige, Head of Global Partnerships i ICC-organisasjonen Global Alliance for Trade Facilitation, representerer et slikt nettverk.

 – Vi erfarer at begrepet handelsforenkling (trade facilititation) ikke akkurat er «hot». Det er lettere å komme i dialog med beslutningstakere og næringsliv i u-land når vi snakker om hvilke utfordringer som kan løses gjennom handelsforenkling, forteller Rehnberg. Og han fortsetter: Til nå (juni 2024) har vi gjennomført 21. prosjekter. Og ytterligere 19 prosjekter er godt i gang.

Bygge tillit 

Mens tillit mellom myndigheter og næringslivet er utbredt i land som Norge og Sverige er ofte situasjonen den stikk motsatte i mange u-land.

– Ved å føre bedrifter og myndigheter sammen i prosjekter, og via oss som en nøytral tredjepart, bygger vi tillit. Eksempelvis gjorde vi en spørreundersøkelse etter et prosjekt i Columbia. Da sa hele 82 prosent av deltakerne, fra næringslivet og det offentlige, at prosjektet hadde ført til økt gjensidig tillit.

Rehnberg understreker at prosjektene gjennomgående dreier seg om å få kjøtt på beina til allerede inngåtte internasjonale avtaler om handelsforenkling – og som landets myndigheter faktisk har undertegnet. – Du kan si at vi jobber med prosjekter som støttes både av landets myndigheter og av privat sektor, tilføyer han.

Logistikkfokus 

Per i dag er det 45 internasjonale bedrifter med som støttespillere i dette arbeidet, herunder store logistikktilbydere som Maersk, UPS, FedEx og DHL. Vi lurer på hvorfor disse er invitert til å delta?

– Det er en klar fordel å ha logistikktilbydere med i vårt arbeid. De kjenner problemene fra felt, ikke minst knyttet til grensepassering. Derved kan de gi en god diagnose av situasjon – en diagnose som vi tar med oss til myndighetene. Selskapene kan også bistå bedriftene med å få bedre orden på egen internasjonal logistikk.

Her kan vi skyte inn at en tredjedel av prosjektene for handelsforenkling er kategorisert som logistikk- eller transportprosjekter.

Og logistikkmetodikk

I «verktøykassen» som brukes i prosjektarbeidet inngår blana annet Business Process Analysis (BPA) og Total Trade and Logistics Cost (TTLC), sistnevnte opprinnelig utviklet av A.P. Møller- Maersk A/S.

Effekten av handelslettelser når det gjelde besparelse i tid og kostnader analyseres ut fra de tre prosessene i forsyningskjedene, vareflyt, betalingsflyt og informasjonsflyt. Selv om disse prosessene tilsynelatende er atskilte er de i praksis nært koblet til hverandre, fordi de sammen virker selvforsterkende, både positivt og negativt.

I arbeidet med å forbedre logistikken står synliggjøring av de indirekte kostnadene, som vist i figur 1, sentralt. Disse kostnadene får, om de kommer ut av kontroll lett en «fossefallseffekt» i forsyningskjedene. Det gjør de både ved at de driver opp produksjonskostnadene. I sum gjør det aktørene mindre konkurransedyktige.

For egen regning vil jeg føye til at bevisstgjøring rundt og evne til å tallfeste slike indirekte kostnader burde være «hjemmelekse» også for norske bedrifter som handler internasjonalt.

Single window – kun et offentlig kontaktpunkt for bedriftene 

Mange av prosjektene er rettet mot næringsmiddelbedrifter. De representerer en viktig eksportnæring i mange utviklingsland. Bedre samarbeid mellom landbruks- og tollmyndighetene har for eksempel vist seg å gi store gevinster. Her har man i flere prosjekter gått fra å anvende grenseprosedyrer som har tatt uker til å få ekspedert varene i løpet av en eller noen få dager.

Digitalisering av sunnhets- eller fytosanitære sertifikater har dessuten bidratt til raskere informasjonsflyt og mindre korrupsjon.

Digitalisering – viktig, men ingen garanti for suksess

– Vi har i de fleste prosjektene med egne it-folk for å modernisere og effektivisere vareflyten, poengterer Rehnberg.

– Og for å unngå duplisering av prosessene, føyer han til.

– Men hva om myndighetene bruker digitalisering som brekkstang til å kreve langt flere opplysninger fra næringslivet enn tidligere?

Dette kan være en utfordring, påpeker Rehnberg. Men om vi får myndighetene til å se det større bildet lar dette seg lettere løse, sier han.

– En høyst praktisk utfordring med digitalisering oppstår i land der strømforsyningen har en tendens til stadig å falle ut. Og hvor internettoppkoblingen i tillegg er mangelfull. Så hva da?

– Dette er selvsagt forhold vi må ta hensyn til. Derfor har vi også et prosessperspektiv på det vi gjør. Får vi til å etablere enklere handelsprosesser gir dette gevinster, selv om de ikke er digitaliserte.

Rehnberg føyer til noe som kan være en overraskelse for oss i «Vesten»:

– Spesielt når det gjelder å ta i bruk mobilteknologi har man i flere u-land her kommet til dels lenger enn hos oss.

Tidsbesparelser – både for ut- og inngående vareflyt

– Kan du gi oss et konkret eksempel på tidsbesparelser oppnådd i deres prosjekter?

– Ja, vi kan for eksempel ta et prosjekt i Marokko med digitalisering av sunnhets- eller fytosanitært sertifikat. Det kuttet i gjennomsnitt tidsbruken med ni timer. Per forsendelse utgjorde besparelsene 37 USD. I sum ga dette en årlig samfunnsøkonomisk besparelse på 4,6 millioner USD. Vel så viktig var at denne effektiviseringen minsket risikoen for matsvinn betraktelig. Og at digitalisering av sunnhets-sertifikatet er en viktig byggekloss i arbeidet mot en papirløs handel.

– Men jobber dere bare med eksport fra u-land?

– Nei. Et eksempel på det motsatte er et innfortollingsprosjekt i Indonesia. Tidligere kontrollerte indonesisk toll 100 prosent av all fiskeimport, med de forsinkelser og farer for matsvinn dette innebar.

Nå har tollen gått over til et risikobasert kontrollsystem, hvor myndighetene baserer seg på stikkprøver. Det reduser tiden for tolldeklarering betraktelig, likeledes lagrings- og laboratoriekostnadene. Og det gjør at indonesiske forbrukere får ferskere og bedre fisk på bordet. Sist, men ikke minst senker den nye innfortollingspraksisen kostnadene for importørene.

– Hva med norske og svenske eksportører oppe i dette?

– De vil også tjene på en enklere og mer forutsigbar vareflyt, avslutter Rehnberg.