Staten anker Norwegian Gannet-dommen
Nærings og fiskeridepartementet er ikke enig i at rederiet Hav Line ble «grovt urimelig» behandlet.
Merk at denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Staten har derfor bestemt seg for å anke dommen i saken om slaktebåten Norwegian Gannet. Dommen som falt i Bergen tingrett før sommeren slo fast at statens vedtak om at såkalt produksjonsfisk måtte sorteres og bearbeides i Norge var «ugyldig på grunnlag av grov urimelighet som følge av at Hav Line hadde berettigede forventninger om at Mattilsynet og politisk ledelse ville godkjenne «Norwegian Gannet» til dens planlagte bruk.»
– Staten har bestemt seg for å ta Hav Line-saken videre. Derfor ankes nå deler av dommen. Staten er i ikke enig i Bergen tingretts dom om at regjeringens vedtak om at Hav Line må sortere produksjonsfisk innenlands er urimelig overfor selskapet, skriver kommunikasjonsrådgiver Camilla Pettersen i en e-post til BT.
- Skulle vært dette foruten
- Vi er trygge på at lagmannsretten faller ned på samme konklusjon som tingretten i det som er et unikt eksempel på et politisk drevet maktovergrep uten respekt for lovgivningen, fagmyndigheter, fagkunnskap, næringslivets innovasjon- og investeringsvilje og folks arbeidsplasser. Men vi skulle gjerne vært denne ekstrarunden foruten, sier styreleder i Hav Line Carl-Erik Arnesen.
- I det større bilde klarer vi heller ikke forstå hvordan staten kan ta seg råd til en slik ekstrarunde, da de risikerer å påføre hele fiskerinæringen betydelige negative konsekvenser, legger han til.
Effektiv logistikk
Hav Lines konsept er at slaktebåten Norwegian Gannet henter norsk laks ved oppdrettsanleggene, slakter dem umiddelbart om bord, og deretter frakter dem til et hypermoderne mottaks- og sorteringsanlegg i Hirtshals. På den måten kommer fisken raskere markedet i Europa, transport med vogntog over norsk fjell elimineres, samtidig som ekstra håndtering av fisken unngås – noe som er positivt for dyrevelferden.
Utfordringen er en gammel forskrift som staten mente innebar at produksjonsfisk – som er fisk med synlige skader og sår – måtte sorteres og bearbeides i Norge før eksport. Mattilsynet godkjente imidlertid Hav Lines metode før oppstart, og alt så greit ut før Harald T. Nesvik tok over som fiskeriminister sommeren 2018. Han kom fra en ledende stilling i brønnbåtrederiet Sølvtrans, som er en direkte konkurrent av Hav Line – en jobb han i dag er tilbake i.
«Lex Nesvik»
Nesvik prøvde først å sette til side Mattilsynets godkjenning, men Hav Line fikk en midlertidig forføyning i Bergen Tingrett og kunne starte sin drift i januar 2019. Staten svarte da med å stramme til ordlyden i den såkalte kvalitetsforskriften, der det nå ble presiserte eksplisitt at sortering av produksjonsfisk må skje innenlands. Hav Line har i bakkant døpt denne regelendringen «Lex Nesvik».
EU-konsekvenser
I mandagens utgave av den danske hovedstadsavisen Børsen, står det at det seilende lakseslakteriet «Norwegian Gannet» siden 1. januar 2019 har landet laks for 1,9 milliarder danske kroner i Hirtshals. Som følge av dette oppsvinget, har danske politikere engasjert seg i saken, og ifølge europaparlamentet og Venstre-politiker Søren Gade til Børsen at saken kan få konsekvenser for Brexit-forhandlingene, hvis Norge holder fast på sin proteksjonistiske linje.
- Statens anke vil oppfattes som en rød klut for EU og våre viktigste allierte i EU. Hav Line saken og Lex Nesvik har den siste tiden fått oppmerksomhet i den danske regjering og hos de ledende fiskeripolitiske parlamentarikere i EU. Den danske fiskeriministers engasjement og lovnader om samarbeid har gjort at staten har mistet sine oppkonstruerte argument om manglende kontroll i Danmark, og dermed har en enda svakere sak for lagmannsretten enn de hadde for tingretten, påpeker Carl-Erik Arnesen.
- Men langt mer alvorlig for oss alle i fiskerinæringen er at Norge med denne saken og med Lex Nesvik provoserer våre viktigste handelspartnere og EU på en måte som er svært skadelig når Norge skal forsøke å forhandle bedre markedsadgang og vilkår for norsk fisk til vårt hovedmarked (EU). Norges provokasjon kommer på et tidspunkt hvor EU sitter i fiskeriforhandlinger med UK som ledd i Brexit, ringvirkningene og betydningen av Norges handlinger blir derfor fort store og negative. Norge risikerer med andre ord at forsøket på å sikre enkeltaktører i Norge et monopol på billigere råvarer (produksjonfisk), fører til noe så alvorlig som dårligere markedstilgang for en hel næring til vårt aller viktigste eksportområde, advarer Arnesen.
