I julelunchstalenes tid; Rikets (s)tilstand og juleønsker

Midt i adventstida og når skumringa kjem i tretida så langt sør som i Trondheim må det være å lov å tenne lys, tenke og synse litt basert på fakta. Litt som fotballkommentatoren, «det står 0-0 til pause men etter spill og sjanser kunne det like gjerne vært omvendt». Hvordan står det til i gamlelandet ved inngangen til et nytt tiår (vi nerder kan sikkert diskutere om 2020 egentlig er det siste i det pågående tiåret). Er det litt 0-0 og uavgjort, og kan tippe begge veier? Var på konferanse om digitalisering og bærekraft i UK i november, og fra editoren i den viktigste journalen i mitt fagfelt lød det, «you can`t publish anything about sustainability without referring to Brundtland». Har vi tatt vare på arven fra Gro, som hele verden kjenner, og tatt ledelsen? 

Grunnlaget og mulighetene er der. Lakseeksporten passerte 100 milliarder for første gang i høst. Oljefondet har så mange nuller i seg at jeg ikke en gang vet hvordan jeg skriver tallet, og det er flere som jobber i Norge enn noen gang! Kronekursen mot Euro er riktignok rekordsvak, men det er også bra for noen. Og renta er behagelig lav fortsatt. Den økonomiske bærekrafta virker å være der.

Men nye tall kan tyde på at vi er blant de dårligste i Europa til å nå de klima (utslipps) målene vi har satt. Og at det er et dilemma i tematikken rundt olje, gass, penger og utslipp kan vi vel enes om. Det pekes på store etterslep i vedlikehold på infrastrukturen i bygg, veier, bane og under jorda, mens vi stadig bygger mer nytt og større. Min beste venn sier at det mest bærekraftige bygget er det vi ikke trenger å bygge. Fordi vi kan ta vare på, forbedre og utnytte de vi har og likevel tilfredsstille behovet. Vannledningsnettet har stort sett blitt ett år eldre, men ikke bedre, siden i fjor. En liten vannsprekk i et slikt rør skapte et døgns kaos i logistikken i Bergen for noen uker siden.

Jeg var på ei samling med trønderske logistikksjefer forrige uke. Samtlige av de mer enn tjue bedriftene kunne rapportere om konkrete miljøtiltak implementert i 2019, og med klare ambisjoner og planer for 2020. Det gjorde meg virkelig glad og optimistisk, også fordi på dette feltet er det neppe grunn til å tro at Trøndelag er så mye bedre enn resten av landet. Næringslivet vil (og må)!

Mer enn en halv million (klart største næring målt i sysselsatte) av oss jobber i helse- og omsorgsjobber og er den største næringen I Norge, et bevis på prioriteringen av menneskelige og sosiale forhold. Gratis skole og nesten gratis utdanning er vi så godt som unike om å gi. Men PISA undersøkelsene viser ikke framgang for norske elever. Og norske universitet klatrer ikke på internasjonale rankinger. Vi er bra men kan bli bedre.

Mange tror på digitalisering som løsning på de fleste utfordringer, og jeg er langt på vei enig. Selv om utfordringene er svære med hensyn på for eksempel batteri, energibruk i prosessering og ikke minst sikkerhet, misbruk og at noen faller utenfor. Og dropper vi å lære fordi mobilen kan svare på alt vi trenger å vite? Teknologiutviklinga går fryktelig fort. Så fort at noen sier at fremtida skal ha en horisont på 6-12 måneder. Det er jeg desperat uenig i. Det er nettopp nå vi må tenke «…uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov», som Gro sa. De som Ipader i skolen i dag, skal skape verdier først om flere tiår. For meg betyr det at digitalisering på alle felt må skje med et langsiktig perspektiv.

Rikdommen har vi, ungdommen går på skole og tar utdanning enten i praktisk eller mer teoretisk retning, og vi satser på digitalisering, forskning og innovasjon. Da er det vel lov for en akademisk logistiker å komme med noen juleønsker på vegne av faget, framtida og Norge. Hvordan skal vi ta ledelsen etter julepausen? Jeg nøyer meg med tre:

Grendelogistikk i sentrum. Hele verden forsker og utvikler bylogistikk, og det skal selvsagt vi også. Men Norge er grisgrendt med små bosetninger langs fjord og i dal. Hvordan sikre at tilbudene er gode og like rimelige som i byene og at vi kan bo der i nye generasjoner? Den enkelte bygd har ikke ressurser, den enkelte kunde har ikke stor nok kraft, så her må det samhandles i storsamfunnet. Et forsknings- og innovasjonsprogram?

Søppellogistikk. Verdikjedene for retur er underutvikla. Sjølsagt er de det. Produkter og emballasje må endres for å redusere mengden som kastes, men systemene for innsamling, behandling og gjenbruk må fort og brutalt forbedres. Søppel er altfor verdifullt til å bli kasta. Den store utfordringa er hvem skal ta ansvar for hva? Her må vi satse for å løse et problem og høste gevinster. Hvis vi skal bli bærekraftig.

Bedrifter i auditorier og studenter ut fra dag en. Lærlingeordningen i Norge fungerer ekstremt godt. Vi elsker den norske modellen, og bachelor og masteroppgaver i logistikk skjer nesten alltid med bedrifter som case. Men i fagene og forelesningene skjer det for mye at vi professorer står og forteller om hvordan det er der ute i virkeligheten og gir teorier og modeller for å analysere og forstå. Til dere i næringslivet; bruk en dag eller to i året på å komme til studentene for å fortelle hva dere er opptatt av og hva studentene må lære seg og hva de må forstå. Så skal vi sende dem ut fra dag en for å gi dere modige ressurser med nye tanker. Hva med en forsøksordning?

Deg og meg da? Feir jul, solsnu eller hva du ønsker. Men husk å sortere avfall bedre enn du noen gang har gjort, spis mer lokalmat enn før, og gi en hilsen og god klem i istedenfor en ekstra gave, og smør for all del ikke med fluor på skituren. God jul!