- Om en leder har stor suksess, bør han gå av
KRISTIANSAND (AT.no) Kåre Willoch ga deltakerne på Høstmøtet hans refleksjoner på hva som er en god og dårlig leder.
Merk at denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Den tidligere statsministeren holdt en times foredrag fredag morgen på Norsk Bergindustri-arrangementet Høstmøtet i Kristiansand.
Han åpnet med å stille spørsmålet:
- Hvorfor var Ronald Reagan en så vellykket president?
Må vedlikeholde seg selv
Vel vitende om at spørsmålet allerede konkluderer, og at alle garantert ikke er enige i den konklusjonen, besvarte Willoch selv spørsmålet med den tidligere USA-presidentens personlige egenskaper. Én lederegenskap Willoch trekker frem var Reagans forhold til Sovjetunionen, og vår tidligere statsminister la raskt til at dette forholdet hadde vært fint å ha i dagens politiske situasjon.
- Men noe av det viktigste for en leder, er at lederen vedlikeholder seg selv. Reagan hadde en avslappet livsstil. Selv om han hadde en tøff jobb, klarte kan i tillegg å hygge seg. Jimmy Carter er motsetningen og klarte ikke belastningen av seg selv. Han holdt ikke, sier Willoch.
Willoch sier Knut Frydenlund og Johan Jørgen Holst var fabelaktige utenriksministere, men mener de glemte å vedlikeholde seg selv og tror begge døde av overanstrengelse. Selv begynte Willoch tidlig i karrieren å føre regnskap på sin arbeidsinnsats, og påpeker at det er forskjell på optimal og maksimal arbeidsinnsats.
Delegere
Å delegere arbeidsoppgaver, innføre stramt regime for møtetidspunkter og til å være forberedt, er andre elementer Willoch trekker frem for gode leder.
- Jeg tror for øvrig ikke man blir en god leder uten å ha vært underordnet selv. Ledere som lytter og lar seg inspirere, er å foretrekke. I tillegg skal en leder etter min mening lære seg til å sette pris på motforestillinger, sa Willoch til salen som stort sett besto av ledere fra ulike bedrifter innen bergindustrien i Norge.
Men mange skvatt nok til da han slo til med følgende påstand:
- Om en leder har stor suksess, bør han gå av. Det er litt satt på spissen, men gjelder spesielt i politikken. Grunnen er at motparten etter hvert mister respekten for deg, sa Willoch og nevnte to eksempler.
- Napoleon hadde enorm suksess, men endte i fatal katastrofe. Han burde gått av tidligere. Winston Churchill kom tilbake i 1951 og ble statsminister for andre gang i en alder av 76 år. Etter kjempesuksess første gang, sluttet han å høre på motforestillinger da han kom tilbake og det ble en lite vellykket periode.
