Narvik snart størst

For Murmansk havn innerst i Kola-fjorden som i flere tiår vært størst i nord er utviklingen det motsatte.

Kraftig vekst

Ifjor ble det skipet inn og ut nærmere 20 millioner tonn over Narvik. I år er prognosen på rundt 23 millioner tonn.

I 2015 vil den økte produksjonen til både LKAB og Northland slå inn med full tyngde. Blant annet skal det svenske gruveselskapet LKAB investere én milliard kroner på ny kai og utstyr.

Ifølge nettstedet Barentsobserver måtte havnene i Murmansk-området registrere en nedgang på 30% i perioden 2009 til 2012.

Et tidsspørsmål

– Om ti år er vi størst i Norge, og det er heller ikke uendelig lenge til vi kommer til å være blant de ti største havnene i Europa, sier havnedirektør Rune Arnøy i Narvik til Fremover.

Han opplever nå en voldsom interesse for Narvik havn fra mange aktører.

Kommersielle aktører som vil skipe. Finansinstitusjoner som vil være med på å finansiere utbygginger. Og flere lands myndigheter som peker på viktigheten av havna i Narvik.

– Nylig fikk jeg en henvendelse fra ESPO, EUs havneorganisasjon, der jeg er bedt om å holde innlegg om det som skjer i Narvik på den neste årskonferansen deres. Jeg har selvfølgelig takket ja, sier Arnøy.

Kritisk havnedirektør

Havnedirektøren synes det er påtakelig at oppmerksomheten rundt havna er større i EU enn den er i Norge.

– Slik har det vært lenge. Det er forunderlig at myndighetene har valgt både Bodø og Tromsø som såkalt «Utpekt havn», mens Narvik ikke er det. Vi kan alltids stille oss spørsmålet om realverdien ved å være en såkalt utvalgt havn, men statusen gjør faktisk at man slipper til og blir hørt og er meningsberettiget når politikk formes. Der er ikke vi nå, og det skal vi rett og slett ikke finne oss i. Her er det en jobb å gjøre, blant annet for det politiske Narvik, sier Arnøy.

Stort potensial

Han viser til at Narvik er en av tre havner som er fremhevet i den aller første Barents transportplan som ble lagt fram av norske, svenske, finske og russiske transportministere i høst, sammen med Murmansk og Kirkenes.

– Det er blant annet russisk jernbane som forbinder oss med Asia og Kina. Potensialet for frakt av varer vestover derfra er stort, og det er nok å ta av for begge havnene. Vi har fortsatt et stykke å gå når det gjelder å få opp dialogen og samarbeidet med russerne. Men vi har samme utfordring; penger, satsing og internt fokus i eget land, sier Arnøy.