Skipene har blitt for store

Halden og Nexans-fabrikken ligger innerst i Ringdalsfjorden som skiller Norge fra Sverige. Det har blitt en ganske stort logistikkmessig utfordring for Nexans.

Kablene som kreves av offshorekunder er nemlig så store og tunge at det trengs store spesialskip for å frakte dem fra fabrikk til installasjonsområdet.

- Vi er tiltagende avhengig av å få levert produktene på fartøy som blir stadig større, for å kunne håndtere røffere værforhold rundt om i verden, forklarer assisterende prosjektdirektør Rune Støten til MT.

For grunn

Problemet er at Ringdalsfjorden, som er eneste innseilingsmulighet til Halden er for grunn for de store skipene.

- Det er tre steder som har dybdebegrensninger, som gjør at fartøy dypere enn 6,5 meter ikke kan passere, sier Støten.

Ironisk nok er det slik at skipene i og for seg kan komme seg inn til Halden, men med full last stikker de for dypt til å komme seg ut igjen. Løsningen er i disse tilfellene å først spole kablene over på en lekter, som taues til Fredrikstad, der en ny spoleprosess må gjøres til skip. Den kostnaden er stor, og setter Halden-fabrikkens konkurransekraft i fare.

- Det dreier seg fort om et tosifret antall millioner for en slik stor kabel, sier Støten.

- Skal vi utvikle og fortsatt drive business i Norge, så må vi ha mulighet til å utvide virksomheten, og da er dette en hemmer. Det er ingen selvfølge for Nexans å bruke penger i Norge. Vi har internasjonale eiere og er børsnotert i Paris, understreker Støten.

Vil fjerne tersklene

Nexans har derfor i mange år kjempet for tillatelse til å fjerne det øverste laget av havbunnen ved tre ulike terskler i Ringdalsfjorden. Ved å redusere tersklene med noen få meter vil fjorden kunne bli dimensjonert for sjøtransport med en dybde på opptil 12 meter.

Norske myndigheter er i utgangspunktet positive til dette, men siden det er snakk om en grensefjord, må også svenske myndigheter godkjenne en terskelreduksjon.

- Dette er ingen enkel sak. Det er noe vi prøver å pushe på i forskjellige fora. Men det er et faktum at vi har holdt på siden 2001, men fikk da nei fra svensk side, sier Støten.

Nexans har likevel ikke gitt opp, og har god kontakt med samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen og Samferdselsdepartementet, som i sin tur har dialog med sine svenske kollegaer.

- Vi må få en aksept i Sverige for å gjøre en konsekvensutredning med en vurdering av hva en forbedring av innseilingen vil bety for miljø og strømningsforhold i fjorden. Og forhåpentligvis kan vi få en positiv vurdering av dette, håper Støten.

Hjørnesteinsbedrift

Fabrikken i Halden er svært viktig for det lokale næringslivet, og har fra 2005 vokst fra 300 ansatte til dagens oppunder 900 ansatte. En god andel av de ansatte er svenske, og Nexans håper dette vil telle positivt når svenske myndigheter til slutt skal gjøre en vurdering.

- Denne saken hemmer utviklingen av virksomheten, men jeg vil understreke at det ikke er noen kortsiktig fare for driften. Men på sikt er det klart at investeringer antageligvis vil kunne bli gjort andre steder fremfor i Halden, om ikke dette løses, sier Støten.

 Erna tok saken

I januar var statsminister Erna Solberg på besøk på Nexans fabrikk i Halden, og ble presentert for problemet. Kort etter sendte hun et brev til Sveriges statsminister Stefan Löfven.

- Det var et godt møte, og jeg føler at statsministeren viste interesse for saken, forteller kommunikasjonsdirektør i Nexans Trude Larstad til MT om besøket de hadde av statsminister Erna Solberg i januar.

Møtet førte til at Solberg i februar sendte et brev til sin statsministerkollega i Sverige, Stefan Löfven om saken.

- Vi gjorde det for å sikre at alle ledd hos svenske myndigheter er oppmerksomme på saken. På fabrikken er det om lag hundre ansatte svenske borgere, sier statssekretær Reynir Johannessen i Samferdselsdepartementet til MT.

Ikke prioritert

Han innrømmer at det har vært en frustrerende prosess, der det er tydelig at farleden inn til Halden ikke er prioritert på den andre siden av grensen.

- Jeg skjønner ikke helt hvorfor de ikke vil gå med på å lage en felles konsekvensutredning med oss. Svarene vi får er litt diffuse og de viser til vedtak som er gjort tidligere, sier Johannessen.

- Vi har også brukt tid til å undersøke om det er mulig å utføre inngrep kun på norsk side, men det viser seg at vil ikke ha noen effekt, sier statssekretæren, og understreker: 

- Vi bruker enhver anledning i møte med svenske politikere på alle nivåer til å informere om saken, og kommer til å fortsette med det.