GJØR INDUSTRILØFT: Susanne Nærvermo-Sand leder bærekraftsatsingen hos Celsa Nordic.
Smelter to «eiffeltårn» i uka
MO I RANA: 1,4 millioner tonn stål går inn og ut av smelteverket i Mo i Rana i året. Innen 2040 skal Celsa Armeringsstål sørge for at ståltransporten er helt fossilfri.
Merk at denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Annonse
Fra kaia i Mo i Rana går det en egen tungtransportvei opp til Mo
Industripark. Opp den to kilometer lange strekningen kjørers stålskrap i
gigantiske tilhengere – som ikke har noe på en offentlig vei å gjøre.
Stålet er på vei til Celsa Armeringsstål som er en del av Celsa Nordic
Group, ledende produsent av bærekraftig og klimaeffektivt armeringsstål i
Norden.
– Vårt råmateriale er stålskrap. Vi tar et avfall og gir det nytt liv i
form av armeringsjern til bygg- og anleggssektoren i Norden, forteller Susanne
Nævermo-Sand.
Hun er direktør for bærekraft og strategi i Celsa Nordic. Men du må
ikke tro hun bare er en naiv, «grønn» teoretiker, uten forståelse for hvordan
industri og produksjon foregår. Hun er nemlig utdannet gruveingeniør og har
blant annet erfaring som prosjektleder i LKAB og gruvesjef og sjef for
forskning og utvikling i Rana Gruber.
Du kan høre Susanne Nævermo-Sand fortelle om Celsa Nordics bærekraftsstrategi under Transport & Logistikk på Lillestrøm torsdag 28. september.
Nå har hun oppdraget med å lede organisasjonen som skal halvere
utslippene fra Celsa Nordics transport innen 2030 og gjøre den helt fossilfri
innen 2040. Det arbeidet skal hun fortelle om på Transport & Logistikk som
den første innlederen på den første sesjonen etter åpningen av konferansen.
Det er store volumer som går til og fra smelteverket i Mo i Rana.
– Vi transporterer i underkant av 800.000 tonn skrap til Mo i Rana per
år. Det tilsvarer to Eiffeltårn i uka, som vi resirkulerer. Ut går det rundt
600.000 tonn ferdige armeringsprodukter, sier Nævermo-Sand.
Siden stål finnes mer eller mindre over alt i et moderne samfunn, går
ikke Celsa Armeringsstål over mange bekkene for å finne råvarene sine.
– Vi henter skrap fra hele Norden, men mesteparten av råmaterialene er
fra Norge. Vi produserer produktene i Norge og hovedmarkedet er Norge. Det er
ganske unikt, sier bærekraftssjefen.
Samarbeid er nøkkelen
Transporten foregår i all hovedsak på bøljan blå. 98 prosent av
transporten av både råmaterialer og ferdige produkter går på skip til og fra Mo
i Rana havn. Volumene fra Celsa Armeringsstål bidrar til å gjøre Mo i Rana til
en av Norges største havner målt i tonn gods.
Celsa jobber også nøye for å sikre at skipene som kommer med skrap til
Mo i Rana, forlater havna med ferdige produkter og ikke med ballasttankene
fulle.
Når Celsa jobber seg ned mot sin fossilfrie målsetting i 2040, er
samarbeid nøkkelen. Celso samarbeider blant annet med Statkraft om et
elektrolyseanlegg i Mo i Rana, som skal kunne produsere grønt hydrogen, som
skal forsyne valseovnen i smelteverket og annen industri i Mo Industripark med
grønn energi.
– Vi kan ta ansvar for våre utslipp, hva slags energi vi bruker når vi
smelter skrapet. Mens kal vi bli helt fossilfrie er vi avhengig av alle vi
samarbeider med. Det trengs et sirkulært samarbeid der vi gjør avtalene
grønnere og lager strategier sammen, sier Nævermo-Sand.
Deltar i studier
Celsa eier så godt som ingen befordringsmidler selv, og er derfor
avhengig av at leverandørene sine.
– Vi ser på hvor det er viktigst å kutte, og det er der hvor
potensialet er størst. Det er per i dag på skipene – og da må vi delta i
arbeidet for å få skipstrafikken fossilfri, sier Nævermo-Sand, som følger nøye
med på all utvikling innen grønn maritim næring.
– Vi deltar i alle slike forstudier for å omstille skipsfarten. Vi er
forberedt på å gå inn i samarbeidsprosjekter der vi også må investere en viss
del. Det har mye å si at vi sammen kan gjøre en forskjell, sier Nævermo-Sand.
Hun påpeker altså at næringslivet selv må ha en investeringsvilje i det
grønne skiftet, men hun synes også myndighetene kan strekke seg enda lenger for
å legge til rette for de som satser klimavennlig. Inn mot næringen Celsa
leverer til, bør det være stort rom for å sette statlige krav, mener hun.
– Vårt sluttprodukt er armeringsstål til byggenæringen. 90 prosent av
den finansieres av staten, som har fokus på gode offentlige anskaffelser. Vi
har et krav som sier at man kan vekte opptil 30 prosent på miljø i anbud. Fra
og med 1. januar 2024 skal alle anbud vektes med 30 prosent. Vi mener at
myndighetene kunne benyttet denne anledningen til å stille langt høyere krav,
sier hun og påpeker:
Høyere pris
– Industrien ønsker strengere krav fra myndighetene velkomne. Mange er
villige til å gjøre en omstilling, men kostnaden er høy. Virkemiddelapparatet
må være godt nok og klimavennlige produkter må verdsettes høyere.
Nævermo-Sand tror at strengere krav fra myndighetene gjør at
miljømessig bærekraftige produkter også vil bli mer bærekraftige i økonomisk
forstand.
– Vi tror at når vi gjør alle disse grønne tiltakene, så vil våre
produkter blir høyere verdsatt og kan få en høyere pris. Da blir det lettere å
gå den grønne veien.
Du kan høre Susanne Nævermo-Sand fortelle om Celsa Nordics bærekraftsstrategi under Transport & Logistikk på Lillestrøm torsdag 28. september.