Nord-Norgebanen, som lenge har vært et omstridt tema i samferdselspolitikken, får en ny alvorlig smell etter den ferske kvalitetssikringsrapporten (KS1) om prosjektet. Ifølge rapporten vil en utbygging fra Fauske til Tromsø koste mellom 259 og 309 milliarder kroner, og de økonomiske beregningene viser at prosjektet vil være samfunnsøkonomisk ulønnsomt. Rapporten er utarbeidet av Marstrand AS og Høgskolen i Molde på oppdrag fra Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet.
Dyrt og lite nytte
Rapporten konkluderer med at ingen av de vurderte konseptene for Nord-Norgebanen er lønnsomme. Selv det minst kostbare alternativet, som innebærer en jernbane mellom Narvik og Bardufoss, vil koste 50 milliarder kroner og gi svært liten samfunnsøkonomisk nytte. De mest omfattende alternativene, som inkluderer en utvidelse til Tromsø og en sidearm til Harstad, vil beløpe seg til over 300 milliarder kroner, langt mer enn tidligere anslag fra 2023. Dette setter en tung stopper for dem som har drømt om en sammenhengende jernbane i nord.
Rapporten peker også på at kost-nytte-forholdet er svært negativt. «Prissatte virkninger for alle alternativene viser betydelig negative resultater, og de samfunnsmessige omleggingene som kreves er for store sammenlignet med de usikre gevinstene langt frem i tid», heter det i rapporten(ks1-av-kvu-nordnorgeban…).
Store miljøkonsekvenser
I tillegg til kostnadene kommer alvorlige konsekvenser for natur, miljø og reindrift. Samtlige av de foreslåtte jernbanetraseene vil gå gjennom sårbare områder, og rapporten understreker at skadevirkningene på natur og reindrift vil være betydelige. For eksempel er de negative virkningene på natur og klima i konsept A2, som omfatter bygging fra Fauske til Tromsø via Narvik, klassifisert som «meget store».
Dette samsvarer med tidligere kritikk, inkludert fra næringslivsaktører i regionen som lenge har vært skeptiske til prosjektet. Mange har argumentert for at det er langt mer fornuftig å investere i å oppgradere de eksisterende jernbanene, Nordlandsbanen og Ofotbanen, som allerede er samfunnskritiske for godstransporten fra Nord-Norge og til resten av landet.
Oppgrader eksisterende infrastruktur
Kvalitetssikringsrapporten anbefaler at i stedet for å bruke milliarder på ny jernbane til Tromsø, bør man fokusere på å styrke den eksisterende infrastrukturen. Nordlandsbanen, som i dag er kapasitetsmessig overbelastet, trenger oppgradering. Dette inkluderer tiltak som flere og lengre kryssingsspor, samt elektrifisering av banestrekninger.
Ofotbanen, som frakter store mengder malm fra Sverige til Narvik, er Norges mest trafikkerte jernbanestrekning for gods. Den er også svært viktig også for næringslivet generelt (forbruksvarer nordover og sjømat som returlast) og for Forsvaret etter Sverige og Finlands inntreden i NATO-samarbeidet. Det er et ønske fra både næringslivet og forsvaret om flere avganger og tyngre tog på denne banen, noe som ytterligere understreker behovet for oppgraderinger her. Rapporten anbefaler også at Norge intensiverer samarbeidet med Sverige for å sikre at Ofotbanen har tilstrekkelig kapasitet til å møte fremtidig etterspørsel.
Politisk sprengstoff
Politisk er saken fortsatt kontroversiell. Mens noen politikere i Nord-Norge, som Tromsøs ordfører Gunnar Wilhelmsen, nekter å gi opp drømmen om en jernbane til Tromsø, er andre, som stortingsrepresentant Bård Ludvig Thorheim (H), sterkt imot prosjektet. Thorheim har kalt Nord-Norgebanen for «feberfantasier» og mener at pengene vil gjøre langt mer nytte i form av veiutbygging og oppgraderinger av eksisterende infrastruktur.
Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) har uttalt at regjeringen vil vurdere rapportens anbefalinger nøye, men at det er uklart når en endelig beslutning om Nord-Norgebanen vil tas. Med økende økonomisk press og strammere prioriteringer i Nasjonal Transportplan, virker det lite sannsynlig at regjeringen vil satse på et prosjekt som møter så sterk kritikk både økonomisk og miljømessig.
Flere aktører har de siste årene fremhevet at sjøtransport og oppgradering av eksisterende jernbane er nøkkelen til å styrke Nord-Norges økonomi. I en kronikk i Logistikk Inside høsten 2023 ble det argumentert for at Nord-Norgebanen er et «sidespor» – både bokstavelig og økonomisk. Sjømatnæringen, som står for en stor del av verdiskapingen i nord, har klare behov for mer effektiv transport, men dette kan løses bedre ved å oppgradere havnene og forbedre logistikkløsningene.
Nord-Norgebanen, med sine astronomiske kostnader og tvilsomme nytte, virker stadig mer som et symbolprosjekt uten forankring i virkeligheten. Spørsmålet fremover vil være om politikerne har vilje til å legge bort drømmen om skinner til Tromsø, og heller fokusere på løsninger som faktisk møter regionens transportbehov.
