Høyre spør og regjeringen svarer om NTP

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård la fredag 22. mars frem Nasjonal Transportplan for 2025–2036. Totalt skal det brukes 1.308 milliarder kroner de neste tolv årene.

Logistikk 2024

Hva: Vårens viktigste logistikk-konferanse
Hvor: Vika Kino, Oslo
Når: 29. mai, 09:00 - 16:00 
Hvem: Nina Stokke, Unil – Bjørn Christoffer Ottersen, Nor gips – Rune Berg Stiansen, DSV – Ole Andreas Hagen, NHO LT - Runar Wiksnes, Virke – Sandra Bourbon, Bring Shelfless – Fredrik Bringager, Hive Autonomy – Merete Østby, Yara – Kent Olsson og Claes Jönsson, Consafe Logistics – Thomas Rønning Brødrene Dahl – Stig Løland, Tolletaten – Morten Høgberg, Kuehne+Nagel – Knut Gravråk, NLF – Øyvind Ludt og Glenn Lund, Moderne Transport / Logistikk Inside
Tema: Grønn. Effektiv. Lønnsom
Vi ser på ulike fasetter innen logistikk som gjør bransjen bærekraftig på alle måter; internasjonale forsyningskjeder og – forstyrrelser, AI/KI, Vareeierundersøkelse, mangfold og innovasjon, automasjon, toll/Digitoll, ny teknologi. Blant annet.

For mer informasjon og fullstendig program: www.logistikk2024.no 

Ja, også blir det tidenes hyggeligste båttur på Oslofjorden etter det faglige programmet!

Konferansen arrangeres av Moderne Transport og Logistikk Inside i samarbeid med Logistikkforeningen.

I forbindelse med Stortingets behandling av NTP-en har transport- og kommunikasjonskomiteen stilt en rekke spørsmål til Samferdselsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet om innholdet.

Her er spørsmål fra Høyres representanter i komiteen og svarene fra regjeringen:

Spørsmål:

Tungbilpakke: Regjeringen har i NTP foreslått en tungbilpakke på 3.7 mrd. Hva består tungtransportpakken på 3,7 mrd. kroner av? Ber om fordeling av midler tenkt til etablering av døgnhvileplasser, elektrisk infrastruktur, drift og ev. andre tiltak.

Svar: 

De 3,7 mrd. kronene går til døgnhvile- og hovedrasteplasser slik at det kan legges til rette for normal- og hurtiglading som tar hensyn til at sjåføren ikke kan flytte bilen under pause og hvile. Som oppgitt på side 168 i NTP prioriteres det 1,7 mrd. kr i første seksårsperiode til økte investeringer og totalt 2 mrd. kr i hele planperioden til driftsutgifter. Dette er midler som kanaliseres til Statens vegvesen.

Spørsmål:

NTP: Vil bruke 1308 milliarder kroner de neste tolv årene

Tungbilpakke: Hvor mye av tungtransportpakken skal gå til elektrifisering, hvilke former for tiltak er planlagt, og inkluderer det midler via Enova? Hvor mye er friske midler?

Svar:

De 3,7 mrd. kronene går til døgnhvile- og hovedrasteplasser slik at det kan legges til rette for lading, jf. svar på spørsmål 3. Midlene kommer i tillegg til de Statens vegvesen allerede benytter til døgnhvile- og hovedrasteplasser slik at innsatsen kan forseres. Enova finansieres over Klima- og miljødepartementets budsjett og midler herfra er ikke inkludert.

Som en del av tungbilpakken vil regjeringen vurdere reduserte takster for store nullutslippskjøretøy på ferger. Store nullutslippskjøretøy betaler i dag 50 pst. av taksten for ordinære kjøretøy på ferge. Regjeringen vil også vurdere om det bør stilles krav om nullutslipp ved offentlig kjøp av tjenester med langdistansebusser. Videre skal store nullutslippskjøretøy være fritatt fra bompengebetaling fram til 2030.

Spørsmål:

Statens vegvesens portefølje: ber om en oversikt over hvordan midlene til de ulike prosjektene i tabell 13.1 er tenkt fordelt i første og andre seksårsperiode.

Svar: 

De økonomiske rammene fordelt på perioder og formål går fram av tabell 13.4. Tabellen viser årlig gjennomsnitt. Rammene er ikke fordelt ned på prosjektnivå. Regjeringen legger opp til å gradvis øke rammene til riksvei i perioden. Tidlig i perioden vil bindingene som følger av prosjekter som er igangsatt kreve en relativt stor andel. Som det går fram av meldingen videreføres systemet med porteføljestyring. Det betyr at Statens vegvesen skal legge fram en årlig anbefaling om rekkefølge for prioritering. Som det går fram av tabell 13.1 er det presisert hvilke prosjekter som er vurdert som aktuelle for oppstart første seksårsperiode. Mer detaljert fordeling av midler til de ulike formålene og prosjektene vil bli vurdert i de årlige budsjettene.

Spørsmål:

Tilskuddsordning for mindre byområder: I omtalen av tilskuddsordningen for mindre byområder, eller byer utenfor ordningen med byvekstavtaler, står det at flere byer kan være aktuelle for tilskudd i planperioden hvis de oppfyller kriteriene. Hvilke byer er de neste som kan tenkes inkluderes i ordningen, gitt at kriteriene er oppfylt? Legges det opp til at flere byer kan inkluderes utenom rulleringer av NTP, eller er neste mulighet om fire år?

Svar:

Regjeringen har ikke vurdert å innlemme nye byområder i tilskuddsordningen for klima- og miljøvennlig byutvikling og god fremkommelighet. Ordningen er i dag øremerket fem byområder: Bodø, Ålesund, Haugesund, Arendal/Grimstad og vestfoldbyen (Tønsberg, Sandefjord og Larvik). Denne avgrensningen er også lagt til grunn i Nasjonal transportplan 2025–2036, og det er prioritert i gjennomsnitt 50 millioner kr årlig over planperioden. 

Fram til nå har Bodø og Ålesund oppfylt kriteriene for å få tilskudd, og bevilgningene de siste årene er blitt delt likt mellom de to byene. De øvrige byområdene som er omfattet av ordningen, har ikke oppfylt kriteriene. I Nasjonal transportplan 2025–2036 har regjeringen lagt til grunn at det kan være aktuelt å tildele midler til Haugesund, Arendal/Grimstad og vestfoldbyen når de eventuelt oppfyller kriteriene. 

Forslag om en ny bypakke for Haugesund og Fastlands-Karmøy der nullvekstmålet er lagt til grunn, ble lagt fram for Stortinget samtidig med Nasjonal transportplan 2025-2036, jf. Prop. 68 S (2023–2024) Utbygging og finansiering av Bypakke Haugesund og fastlandsKarmøy i Rogaland. Etter at bypakken er behandlet i Stortinget vil det foreligge grunnlag for å vurdere om byområdet oppfyller kriteriene for å motta tilskudd, slik at det kan være aktuelt å tildele midler fra 2025.