Ny sjef for utekontrollen og nye systemer på vei

MT møter Kjetil Wigdel en dag han er på besøk ved Jessheim trafikkstasjon i Akershus i begynnelsen av desember. Temaet for møtet, er at Wigdel en snau måned senere går fra å ha ansvar for alt innen trafikant og kjøretøy i Statens vegvesen, Region øst, til å være leder for Utekontrollavdelingen i Vegvesenets nyopprettede landsdekkende Trafikant- og kjøretøydivisjon. En stilling som har et snevrere fagfelt, men som gjelder hele landet.

Han er klar over at han går inn i en stilling som blir veldig synlig i mediebildet. Spesielt om vinteren når vinterdekk på tyngre kjøretøy er et stadig tilbakevendende tema i media.

- Det er ingen tvil om at det er stor oppmerksomhet rundt utekontrollvirksomheten, og den nye divisjonen kommer til å levere på det politikerne ber oss om, sier Wigdel.

Innenfor de til enhver tid gjeldende rammer, er målet til den nye lederen å både ha flere og mer målrettede kontroller langs veiene i Norge.

Skiltskannere, IR-kameraer og vektsløyfer i veien

Statens vegvesen jobber med å få på plass tekniske løsninger som gjør at man bruker tiden på bilistene/kjøretøyene som ikke har alt i orden.

- Folkene våre er flinke i dag, og med bedre teknisk utstyr enn det som er utbredt i dag vil de få enda bedre forutsetninger for å stoppe dem som ikke bør være på veiene. Det viktigste vi gjør er å implementere et helt nytt styringssystem kalt Metabof, sier Wigdel.

Systemet vil kunne prosessere sensorinformasjon fra flere typer sensorer langs veien, i kombinasjon med listedata på det det aktuelle kjøretøyet.

- Dette gir oss en bedre mulighet til å målrette kontrollene etter rene begjæringer, risikoklassifisering av foretak eller dynamiske kriterier som vekt, dimensjoner og temperatur. Med andre ord vil vi kunne kalle inn de kjøretøyene som med stor sannsynlighet har feil eller mangler. Vi prioriterer i første omgang å koble skiltscannere, WIM og termoskannere til systemet, sier han.

Mer om de nye systemene:

Skiltskanner eller ANPR (Automatic number-plate recognition) er skiltgjenkjenning som bruker infrarødt lys for å få refleks fra nummerskilt. Statens vegvesen har 50 mobile anlegg og 23 faste lokasjoner med 97 kameraer. De neste stedene som skal etableres er Eikås og Støkken. I tillegg skal dette være på plass ved den nye kontrollstasjonen som bygges på Ånestad, mellom Hamar og Elverum. Den tas i bruk når nye riksvei 3/25 åpnes høsten 2020.

WIM (Weigh In Motion) er måling av vekt i fart. Verdal, Marstein, Åsane, Svinesund, Vinterbro og Minnesund har dette på plass i dag. Det tas også i bruk på Ånestad.

Termoskanner er et system som skanner kjøretøyet i 3D samtidig som det termografisk fotograferer kjøretøyet. Det er så langt montert fire på hovedinnfartsveiene til Åsane. Dersom dette er vellykket vil vi også montere dette på RV3/25 ved den nye stasjonen på Ånestad.

Dekkskannere som måler mønsterdybde mens bilen kjører på veien, blir det imidlertid ikke noe av med det første i veiene ved Statens vegvesens kontrollerplasser:

- Vi har undersøkt dette, men vi kjenner ikke til noen systemer som kan skanne mønsterdybde når bilene kjører i over 30 km/t i dag, sier Wigdel.

- Så vi konsentrerer oss om å få på plass skiltskannere, WIM og termoscannere i første omgang. Så får flere tekniske nyvinninger komme på plass etter dette.

Lik behandling

Et tilbakevendende tema ved utekontroller, er sjåfører som føler seg forskjellsbehandlet i forhold til andre som er blitt stoppet i tilsynelatende tilsvarende situasjoner.

- Utekontrollørene er veldig opptatt av at de som stoppes skal behandles likt. Likevel får vi innimellom høre at vi forskjellsbehandler, sier avdelingsdirektøren.

- Regelverket vi opererer med har innebygget skjønn. I tillegg er det både omfattende og på en del områder komplekst. Jeg skulle gjerne sett at det var enklere for mannskapene på utekontroller, og skulle gjerne hatt et svart/hvitt regelverk. Men slik er det ikke. Skjønnet er der for å fange opp alle både tenkelige og utenkelige situasjoner, og ingen situasjoner er helt like når man ser nærmere etter.

- Når det er sagt, kan vi gjøre feil vi også. Om man mener vedtaket vårt er feil, må man klage. Det er viktig for oss å rette på feil vi gjør.

Omfattende oppgaver og regelverk krever også omfattende opplæring. Den gjøres internt i Statens vegvesen. En utekontrollør må gjennom flere kursmoduler på en til to uker, med forberedelser, eksamen og praksisperioder i tillegg. Beltekontroll, teknisk kontroll, kontroll av bremser og lastsikring samt kontroll av kjøre- og hviletid er noe av det man skal gjennom.  Totalt tar det gjerne to år å gjennomgå alt man skal kunne.

Samarbeid med andre etater

Når Kjetil Wigdel starter i ny jobb i en ny seksjon i en ny divisjon i Statens vegvesen, har han et ønske om å samarbeide mer med andre kontrollmyndigheter.

- Vi har hatt kontroller sammen med politiet, Tolletaten, Arbeidstilsynet og Skatteetaten. Vi ønsker å øke omfanget av slike felles kontroller, sier han.

- Alle trenger ikke å være med alltid, selv om vi får størst slagkraft når alle er med samtidig. Selv om de forskjellige kontrollmyndighetene ikke kan dele all informasjon de har med hverandre, på grunn av GDPR (General Data Protection Regulation), er det mye å tjene på å samkjøre kontroller, sier Wigdel.