Foretakskontroll baserer seg på data fra bl.a fartsskriver, sjåførkort og timelister.Foto: Thor Kristian Ringstad/Statens vegvesen
Dette utgjør over 20 prosent av de 228 bedriftene som ble kontrollert gjennom året.
– Vi prioriterer bedrifter hvor vi mener risikoen for regelbrudd er høyest. Den høye andelen anmeldelser bekrefter at vi treffer med vår kontrollstrategi, formidler Kjetil Mansåker Wigdel, avdelingsdirektør i Statens vegvesen, via en nyhetsmelding.
I tillegg til anmeldelsene for grove brudd på kjøre- og hviletidsreglene, ble 16 transportbedrifter anmeldt for ikke å ha levert inn pålagt dokumentasjon. Dette er en nedgang fra 24 slike anmeldelser i 2023.
Sosial dumping og trafikksikkerhet
Kjøre- og hviletidsreglene skal sikre trafikksikkerhet og hindre sosial dumping i transportnæringen. Bedriftene er ansvarlige for at sjåførene har mulighet til å følge regelverket, men mange sliter med rutiner og oversikt.
– Vi ser at manglende internkontroll er en gjenganger. Sjåførene skal ha en trygg arbeidshverdag, og vi kan ikke tillate at utmattede sjåfører ferdes på veiene, sier Wigdel.
3709 kontrollert
Vegvesenet gjennomførte i 2024 kontroller av 3709 sjåfører for å avdekke brudd på kjøre- og hviletidsreglene. Foretakskontroller baserer seg på data fra blant annet fartsskrivere, sjåførkort og timelister. Bedriftene må dokumentere at de overvåker og rapporterer regelbrudd.
For å sikre etterlevelse samarbeider Statens vegvesen med Arbeidstilsynet. I tillegg til kjøre- og hviletidsbrudd kontrolleres blant annet arbeidskontrakter, timelister og lønnsutbetalinger.
– Vi har klare regler for en grunn. Disse bruddene kan ikke ignoreres, avslutter Wigdel.
