Denne bilen er helt full
Varebilregistrerte små lastebiler har mildt sagt liten nyttelast.
Merk at denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Bare hver fjerde kontrollerte varebil var innenfor totalvekten på en kontroll Statens Vegvesen hadde på Sollihøgda. Det verste tilfellet var en varebil på grønne skilt som veide 6 tonn.
Sanksjonsmulighetene overfor for tungt lastede varebiler på grønne skilt har vært mildt sagt fraværende. Så lenge overvekten var under 30 prosent av totalvekten, skjedde det ingen ting. Flere varebilsjåfører MT snakket med kunne bekrefte at de spekulerte i det.
Fra 1. mars ble det endret. Nå sier Statens vegvesens nye retningslinjer at alle med mer enn 500 kg overlast skal anmeldes til politiet. Dermed blir det nå opp til politiet å avgjøre straffen for dem som kjører med for tunge varebiler på grønne skilt. Fordelene med en bil på grønne skilt er mange. Ingen krav om løyve, ingen kjøre- og hviletider, høyere fartsgrenser og lettere å finne sjåfører, er noen av dem.
Alvorlig
Moderne Transport ble med Statens vegvesen på kontroll på E16 ved Sollihøgda. De to første bilene som ble vinket inn, var to varebiler med skap-påbygg og bakløfter. Fellesnevneren for de fleste slike varebiler er at de er tunge, og det er svært lite nyttelast igjen.
Den første bilen som måtte entre vektene var lastet med demonterte kontormøbler. Der stoppet vektene på 3700 kg. Det vil si 200 kg mer enn tillatt totalvekt – bare på bakakslingen. Den totale vekten på bilen var på 6 tonn.
Samme dag ble den samme bilen stoppet igjen. Da med en totalvekt på 4,2 tonn. Det er over SVVs nye grense for politianmeldelse som er på 500 kg overlast. Dermed ble føreren anmeldt til politiet for andre gang på åtte timer.
- Svært trafikkfarlig
- Dette er svært trafikkfarlig. Med så stor overlast får bilen store endringer i kjøreegenskaper. Nå blir det opp til politiet å avgjøre reaksjonen ovenfor føreren, sier kontroll-leder i Statens vegvesen Dagfinn Fossen.
Overingeniør Pål Skjønhaug Hansen i SVV var med å stoppe bilen begge gangene. Han er både oppgitt og rystet.
– At man ikke lærer etter å bli tatt for et så alvorlig forhold tidligere på dagen er nesten utrolig, sier han. Politiet ble varslet ved begge tilfellene, men hadde ikke ressurser til å ta en prat med føreren.
Lite nyttelast
En annen tilsvarende skapbil var fullt lastet til 3500 kg. Til kontrollørene sa sjåføren at han bare hadde litt småtteri i skapet. Det var også helt sant. Med en pall grønnsaker og et par tompaller var hele nyttelasten brukt opp.
- Mange av sjåførene vi stopper, tror de har den nyttelasten som står i vognkortet. Ofte er det rundt 1000 kg, og mange blir svært overrasket når det går opp for dem at reelt er nyttelasten ofte bare 5-600 kg, sier Fossen.
Det verste tilfellet han har opplevd på en slik bil, ligger en tid tilbake. Da varebilen ble veid, viste vektene 3590 kg. Forskrekkelsen var stor da det viste seg at bilen var tom, og likevel veide 90 kg over tillatt totalvekt. Denne bilen ble avskiltet på stedet.
Ulikt
Blant de ansatte i Statens vegvesen har den nye innskjerpingen i vektbestemmelser vært etterlengtet. Mens tunge kjøretøy får gebyr med en gang frimarginen er oppbrukt, har førere av varebiler ikke fått andre reaksjoner enn at de har måttet laste av.
Mange av dem som ble stoppet i kontrollen på Sollihøgda denne dagen, ble svært overrasket. De hadde gått ut fra nyttelasten som står oppgitt i vognkortet. Den egenvekten viser seg i de aller fleste tilfeller å være langt lavere enn hva den faktiske vekten er. I de verste tilfellene skiller det mange hundre kg.
Anbefalingen også fra Statens vegvesen er derfor å veie bilen så man vet hva reell egenvekt er, og dermed hvor mye nyttelast bilen har. Det kan spare bileieren for mange problemer og store gebyrer.