Et felles løft for kystfarten

Kystfarten mobiliserer, og setter alle kluter til. Skipsekspeditørene tenker nytt, og i bunn ligger blant annet Nor Lines Daily-konsept.

John Hansen og Rune Saltnes fra NNDF (Nord-Norske Dampskipsekspeditørers Forbund) er ildsjelene bak initiativet. De har også med seg Per Anders Brattgjerd, Product Manager for Nor Lines Daily.

26.-30. august var de på «turne» med prosjektet «Smart Kystfart», og hvor de langs kysten mellom Lyngdal og Fredrikstad arrangerte informasjonsmøter med fokus på smartere kystfart og en bedre kapasitetsutnyttelse. Målet er at hoved-transporten skal gå på kjøl i nye seilings-mønstre.

Positiv respons

Nord-Norges Dampskipsekspeditørers Forbund (NNDF) har fått positiv respons fra rederier og sjøtransportkunder på invitten til samarbeid for å styrke godstransporten langs kysten, på både tjenester og kapasitet.

– Dette ga oss et grunnlag å arbeide med videre. Vi tok kontakt med Nor Lines som var positiv til et samarbeid med oss. Vi har behov for et bookingsystem og IT-løsninger for gjennomføring av prosjektet. Nor Lines Daily er et utmerket redskap for «Smart Kystfart», forteller John Hansen, som også er ekspeditør i Stokmarknes og Sortland havner.

Prosjektets Fase 1 i 2018 (totalt er det tre faser) var rettet mot økt lokalt og regionalt samarbeid mellom fem havner i Trøndelag og Helgeland, fra Trondheim i sør til Nesna i nord.

Infrastrukturforvaltere og ekspeditører, brukere av havnenes tjenester, har deltatt i prosjektet.

- I løpet av 2018 har det skjedd omfattende endringer i transporten av stykkgods i både Midt- og Nord-Norge. Sjøtransporttilbudet til vareeierne er endret, fortrinnsvis i negativ retning, forteller Hansen.

Han understreker at konsesjonskravet for frakt av stykkgods med de nye Hurtigruteskipene kan ha stor betydning for terminaltilbudets innretning og aktivitetsnivå på kysten. Dette gjelder spesielt i Nord-Norge med stort press på terminalstrukturen, noe som igjen kan føre til ytterligere godsoverføring fra sjø til vei.

- Globalisering innen handel og transport har stor innvirkning på aktivitetsnivået i norske havner med internasjonal tilknytning. Overføring mellom utenriks- og innenrikslast skjer nå i mange havner, spesielt i Sør-Norge, sier Hansen og fortsetter:

- Dette må vi forholde oss til. Samtidig må vi være oppmerksom på at handelskrigene som nå pågår, på kort sikt kan gi endringer i transportetterspørselen.

Hansen påpeker følgende:

- Nasjonal transportaktivitet øker i takt med økt innenlandsk transportetterspørsel. Her må kystfarten finne sin rolle og tilpasning.

- Det trengs nye transport- og samarbeidsløsninger, understreker Hansen som mener at følgende tiltak må realiseres for å styrke sjøtransporten i konkurransemarkedet: Tilbudet må styrkes for å møte økt etterspørsel, terminaloperatørenes og skipsekspeditørenes funksjon og oppgaver må bli tydeligere, det må etableres en fast seilingsrute mellom Sør- og Nord-Norge, tilbudet må forbedres, utnyttelsen av kystflåten må økes og økt konkurranse mellom transportmåtene er tiltak som må realiseres.

- Nytt liv i kystfarten krever samhandling og vilje, fremhever Hansen.

- Derfor må det etableres nye samarbeidsrelasjoner på kyststrekningen fra Oslofjordområdet til Kirkenes. Smart kystfart omfatter også nye sjøbaserte dør-til-dør transportløsninger, bedre kapasitetsutnyttelse i kystflåten, gode informasjonsrutiner og effektive samarbeidsrelasjoner sjø/havn/vei/bane, sier Hansen.

Målsettingen

Prosjektets mål er mer gods på sjø, samt registrere og sikre potensialer for overføring fra vei til sjø i et utvalg havner på kysten.

- Et felles løft for kystfarten skal hindra at mer gods forsvinner til landeveien. Her er pris, framføringstid og regularitet sentrale fokusområder. Hurtigruten er i dag den eneste sjøgående bæreren som kan konkurrere med lastebil fordi den har daglige avganger langs hele kysten, sier Hansen.

Felles fremstøt

Han understreker at dette er et felles løft med flere forslag til tiltak:

- Veitrafikken må få mer konkurranse. I følge forsikringsbransjen var det i 2018 ca. 1000 ulykker med utenlandske vogntog, og for 80% av dem hadde de utenlandske vogntogene all skyld. Dette kan ikke fortsette.

- Havnenes sterke sider må fremheves. Logistikkaktørene må ta seg selv i nakken. I dette ligger å få fart og retning på samarbeidsviljen mot sjø og vei.

– Vi må bidra og delta i transportplanleggingen. Vareeierne avgjør ikke transportvalg alene. De må derfor sikres informasjon som tar for seg sjøens fortrinn og muligheter når transportmåte skal velges. Vareeierne må ta et ansvar for sikker og trygg transport på våre veier. Vi må ta del i NTP-arbeidet som pågår. – Klarlegge gode samarbeidsløsninger. Utviklingen på veisiden må møtes med samarbeid og felles løsninger sjø/vei. Det er et gjensidig avhengighetsforhold mellom bil og skip. Dette er viktig å utvikle videre.

– Forenkle avgifts- og vederlagssystemene i havnene. Vi må bidra til at sjøtransport prioriteres der det er et aktuelt alternativ. Det offentlige avgifts-regimet skal ikke være et hinder for mer transport på kjøl. Her er det mye som kan forenkles. Bruken av havnefasilitetene bør pris-settes likt langs kysten. ESA-reglene kan ha følger for støtte- og subsidieringstiltak. Avklaring kreves.

– Mer målrettede statlige insentiv- og støtteordninger. Insentivordningene som er i gang og nye knyttet til mer gods på kjøl, må komme alle til gode - ikke bare rederier. Vår virksomhet og våre løsninger må komme mer i fokus. Må vi bli tydeligere.

– Bedre markedsføring av havnetjenestene. Staten bør stå i front for å få havnene til å markedsføre seg mot potensielle sjøtransportrettede kunder. Støtte til havnesamarbeid og insentiv-ordninger kan gi kystfarten et løft.