Et liv med internasjonal logistikk

Det å få fram godset i tide når grensene er mange, sendingsstørrelsene store og kundene krevende kan sette grå hår i hodet på mang en logistikkmedarbeider. I sitt yrkesliv har Trond hatt god nytte av sin evne til å se saker fra flere sider, selv om andre parters synspunkter til tide har kunnet virke aparte.

– En annen fordel er at jeg har vært opptatt av hva som er det svakeste leddet i en forsyningskjede. Det fortjener som regel ekstra oppmerksomhet, understreker Trond som tilføyer at evnen til å se forsyningskjeden ovenfra også er viktig.

Fordelene ved å ha sittet på begge sider av bordet

Selv om Trond det meste av sitt yrkesliv har vært vareeiernes mann startet hans karriere hos daværende speditør Einar Sundbye. Her fikk han bla. erfare hvordan omlastinger kan drepe lønnsomheten. – Einar Sundbye var en pioner innen samlastforsendelser. Et av firmaets faste oppdrag var forsendelser av sko fra Italia. Disse kom med jernbanevogn som samlast og gikk direkte til Einar Sundbyes mottakersted. Men på et tidspunkt ble ruten lagt om slik at skoene måtte omlastes på Alnabru for igjen å bli losset og sortert hos oss. Denne ekstra omlastingen gjorde at oppdraget ble for dyrt og fortjenesten forsvant.

Trond har vært en forkjemper for bruk av enhetslaster og vanlige lastebærere så langt det har latt seg gjøre. Overfor ingeniører og produktutviklere i samme bedrift som kun har vært opptatt av produksjon og ikke av tilhørende fraktkostnader har dette til tider vært en seig kamp. – Slike «innsalg» blir ofte altfor ressurskrevende, påpeker Trond.

Hva er lønnsomt?

I tiden som ansatt i FMC organiserte Trond blant annet forsendelser til offshorenæringen på Sakhalin, den russiske øya som befinner seg i Stillehavet nord for Japan. Kombinasjonen høye verdier- korte tidsfrister – og lange transportveier utfordret Trond og hans kollegaer både når det gjaldt å finne alternative ruter og velge hvilke transportløsninger som bidro til at FMC i sum kom best ut av jobben.

Etter å ha gått grundig til verks endte Trond opp med å booke 4 Antonov AN-124-fly med en lastekapasitet på 120 tonn hver. Fortjenesten FMC da oppnådde ved å kunne leie ut oljeutstyret flere dager mer enn oppveide den tilsynelatende «råflotte» transportløsningen.

Internasjonale forhandlinger – intet venstrehåndsarbeid

En av Tronds kjepphester har vært at grundige forberedelser og oppfølging er nøkkelen til suksess i internasjonale forhandlinger. I slike forberedelser inngikk gjerne også møter på mottakerstedet før skipning.

- Hva som er målet med reisen eller besøket må tenkes nøye gjennom, understreker han.

En klassisk norsk blunder er ifølge Trond at norske forhandlere gjør fristen for tilbakereise kjent overfor motparten, istedenfor å spille på at de har åpen retur. Trond har også vært opptatt av å forstå andre kulturer, hierarkier, betydningen av religion og ikke verbal kommunikasjon under forhandlingene.

I fire år var Trond stasjonert i Qatar i Midtøsten for Norsk Hydro. Her fant han fort ut at skulle de vinne fram med sine interesser overfor myndigheter måtte kortene spilles slik at han fikk den lokale statlige representanten til å fronte Tronds og Norsk Hydros ideer som om de var hans egne.

Handelsforenkling er viktig

Håndtering av formaliteter når varer krysser grenser kan fort koste mye tid og penger. Disse kostnadene har ofte en djevelsk tendens å bli komme på bordet først etter at forsendelsen er underveis. I Tronds karriere har frakt av hele skipslaster vært en gjenganger. Slike avtalene inngås gjerne i form av certeparti-kontrakter, hvor jussen fort kan bli komplisert.

– Jeg fikk erfaringen med å lage et internasjonalt dokument som ble anbefalt av BIMCO (verdens største rederorganisasjon) ved å jobbe i team med jurister, dispasjører og sjøforsikringseksperter. Det å lære den raffinerte jussens betydning i kontrakt- og handelssammenheng samt hvilke regelverk som regulerer forsendelsen er noe jeg har hatt mye nytte av.

Blant annet lyktes Trond og hans kollegaer å få redusert formatet på certeparti-kontrakten fra fire til ett ark Det gjorde kontrakten både mer forståelig og lettere håndterbar.

– Det i var faktisk første gangen noen vareeier/ befrakter oppnådde et så kortfattet kontraktformat, forteller Trond.

Og han fortsetter:

– Jeg ble nok fra enkelte kollegaer sett på som en «regelrytter» i det daglige arbeidet. Men det er bedre å være regelrytter enn å havne i rettssalen med sin «ærede kontraktsmotpart».

Artikkelforfatteren, som i sin tid jobbet i NorStella, opplevde for øvrig Trond som en meget kompetent og engasjert leder for Utvalget for internasjonal handelsforenkling. Med hans innsikt og diplomatiske evner lykkes utvalget blant annet å opprettholde et godt samarbeid med norske tollmyndigheter. Dette til tross for at enkelte tollfunksjonærer til tider nok følte seg støtt på mansjettene av frisk kritikk fra næringslivsrepresentantene i utvalget.

Fremad og aldri glemme

I og med at Trond nå er pensjonist er det nok de som tenker at her har vi å gjøre med «yesterday’s man». Men slagordet «fremad og aldri glemme» gir er mye mer treffende bilde av Trond. Som mangeårig nestleder og styremedlem av Logistikkforeningen Vestlandet var og er Trond levende opptatt av både vareflyt og nettverksbygging. Eller som han selv sier:

– Jeg liker å omgås folk og hente nye impulser. Det utvider horisonten. Jeg har vært mye ute og reist og i store deler av verden, det både yrkesmessig og privat. Det som har vært og er en drivkraft for meg er å få forsyningskjedene til å funger så optimalt som mulig.

I FMC var Trond blant annet med på implementeringen av det tunge tyske ERP-programmet SAP.

– Logistikkforeningens mentorprogram er et kjempebra tiltak, Vi trenge unge, foroverlente folk som tør satse. Det en mentor kan bidra med er å få de unge entusiastene til å tenke seg mer om og bruke tid på å se en sak fra flere sider før de tar «action», avslutter Trond.