Nå blir lager-robotene urbane bønder

Vertikalt landbruk er konseptet som kan være fremtidens måte å sikre en effektiv forsyningskjede innen matproduksjon. Dette går ut på å dyrke planter i vertikale lag, gjerne innendørs i et kontrollert miljø.

Store aktører satser hardt på konseptet. Softbank, som nylig kjøpte seg inn i AutoStore, og Amazon-sjef Jeff Bezos har kjørt to milliarder kroner inn i vertikalt landbruk-selskapet Plenty. Google Ventures har lagt 900 millioner i Bowery Farming. Ikea og sjeiken i Dubai har satset 400 millioner kroner på Aerofarms. Anslag tyder på en årlig vekst på 25 prosent. I Norge er det flere aktører som snuser på konseptet, som mer eller mindre skal gå av seg selv.

Det er mulig å gjøre mer eller mindre hele dyrkingsprosessen automatisert, forteller Mari Låtun Stebekk, som er salgssjef for integrerte løsninger hos Swisslog i Norge.

– Her kan vi gjenbruke teknologi som vi allerede har i dag på nye områder. Vi jobber med konkrete caser med flere aktører, både i Norge, Sverige og nedover i Europa, sier Låtun Stebekk.

Mange fordeler

Vertikalt landbruk kan løse en rekke problemer. Det krever langt mindre areal enn tradisjonelt landbruk, og i og med at systemene kan være helt lukkede vil bruken av vann reduseres, fordi vann ikke vil fordampe ut i atmosfæren. Det lukkede systemet gjør også at plantene i langt mindre grad vil utsettes for insekter og skadedyr, og dermed kan bruk av sprøytemidler reduseres. Fremdyrkingen skjer også langt raskere enn ved tradisjonelt landbruk, fordi det skjer under ideelle temperatur- og lysforhold.

Ikke minst kan maten produseres mer sentralt, gjerne i byer eller til og med i selve matbutikken, noe som vil redusere transportbehovet enormt.

Infarm ble grunnlagt i 2013 i Berlin, og er en av pionerene innen vertikalt landbruk. Ifølge selskapet bruker de 99,5 prosent mindre areal, 95 prosent mindre vann og 90 prosent mindre transport i sin produksjon, sammenlignet med vanlig jordbruk. De har også kuttet all bruk av kjemiske sprøytemidler.

En av utfordringene med vertikalt landbruk er at det er energikrevende, i og med at årstidene må simuleres i produksjonsanlegget gjennom kunstig lys og regulering av temperatur. Her kan Norge ha en fordel i og med at strømmen er relativt rimelig og også relativt grønn.

Kostnadseffektive løsninger

Så må det selvfølgelig også være økonomi i det hele. Her vil automatiserte løsninger kunne være en nøkkel.

– Det vi jobber mot nå er å se på løsninger som er skalerbare og ikke minst dupliserbare. I tillegg må det selvfølgelig være kostnadseffektivt. Det handler jo om å styrke forsyningskjeden innen matproduksjon, sier Låtun Stebekk.

Fordelen her kan være at det faktisk ikke trengs å utvikle noen særlig ny teknologi for automatiseringen. De lagerløsningene Swisslog er kjent for, kan også brukes i vertikalt landbruk forteller hun.

– Her mener jeg Swisslog er gode til å tenke alternativt med eksisterende teknologi. Man kan for eksempel tenke seg en skyttelløsning, som kan bringe brett med vekstene mellom såing, vanning og ulike lys og temperatursoner. Og det kan kombineres med en automatisk pakkeløsning, slik at man får en fullautomatisert prosess. Med tanke på kostnader knyttet til personal, særlig i Norge, er det klart at det vil være et poeng. Den største utfordringen for å gjøre det virkelig helautomatisert, er såingen, sier Låtun Stebekk.

– Det finnes helt klart løsninger som kan utføre denne oppgaven, men om det er en bedre og mer effektiv løsning enn en manuell prosess er vi ikke helt ferdig med å definere.

Trenger logistikk-tankegang

Nettopp å ta logistikk-tankegangen til matproduksjon, kan være nøkkelen til å gjøre vertikalt landbruk lønnsomt, tror Markus Schmidt, president i Swisslog Americas.

– Uten hjelp fra kostnadseffektiv og fleksibel automasjon, er ikke vertikalt landbruk lønnsomt eller skalerbart utover nisjeapplikasjoner som finnes i dag. Gjennom å ta en logistikk-innfallsvinkel til vertikalt landbruk, kan vi tilby skalerbar, tilpasningsdyktig og kostnadseffektive løsninger til vertikale installasjoner som kan håndtere planting, overvåking, vedlikehold og høsting, i tillegg til å håndtere den komplekse planleggingen og logistikken til en slik operasjon, sier Schmidt til nettstedet Vertical Farm Daily.

For Swisslogs del er det spesielt spennende at deres teknologi nå kan brukes på nye områder. Et annet markedssegment som Låtun Stebekk tror vil vokse er MFC (micro fullfilment centers), altså små kompakte utleveringshuber som kan plasseres sentralt i byer, eller inne i butikker eller kjøpesentre.

– Her kan vi ta i bruk lokaler som allerede står tomme, for eksempel parkeringshus eller liknende. Vi jobber med noen konkrete planer i Norge, forteller Låtun Stebekk, som tror at dagligvarebransjen trolig vil være blant de første som realiserer dette.

– Også her ser vi på fullautomatiserte løsninger. Swisslog som integratør stiller som en sterk aktør, vi har alle mulige teknologier som kan tenkes å benyttes i tillegg til softwaren som skal til for å få de ulike systemene til å kommunisere med hverandre. Når det gjelder hvilke teknologier som kan tenkes å anvendes tror vi nok at det vil være Auotstore som benyttes i de første anleggene, men også andre løsninger som miniload og skyttelløsninger kan være aktuelle, sier hun.