Gjorde Narvik Havn til big business

Rune J. Arnøy begynte i daværende Narvik havnevesen 1. april 1996, etter blant annet 15 år i bank og 5 år som daglig leder i en Jernia-bedrift. Allerede i 1998 ble han konstituert som havnefogd.

Den gang var alle havnene i Norge ledet av en mann med betydelige maritim kompetanse, ofte som styrmann eller skipper. Arnøy var bedriftsøkonom og bankøkonom, da han senere søkte fast stilling som havnefogd i Narvik.

- Jeg hadde hatt en båt liggende i hagen hjemme i Beisfjord noen år. Det er det nærmeste jeg har vært skipper, sier den avtroppende havnedirektøren i et avslutningsintervju med lokalavisen Fremover siste dag som havnedirektør. Pr. dags dato jobber han fremdeles i havnen, men som rådgiver i en overgangsfase frem til 30. juni.

Viktigheten av logistikk

- Etter noen måneder som kontorsjef, innså jeg at havn var noe mer enn bare et skip og en kaikant. Det var logistikk, og Narvik med sin jernbane nord/syd og øst/vest, samt Europavei 6 og 10 like ved kaiene våre, måtte en helhetlig logistikkløsning kunne videreutvikles til noe mer, enn hva vi hadde fått til nå, sier Rune J. Arnøy.

Fra 2000 ble han fast ansatt som havnefogd. Tittelen ble endret til havnedirektør fra 1. januar 2002 samtidig som Narvik havnevesen ble Narvik Havn KF. Arnøy tok etter ansettelsen som havnefogd en master i logistikk fra BI.

Et tankekors

- Etter at Narvik havnevesen ansatte deg, har flere nye havnedirektører kommet fra andre bransjer enn den maritime. Tror du du viste resten av havne-Norge at det ikke var noen hemsko å ikke ha maritim erfaring, når dine underordnede i havnen var fullt kapable på det maritime? Kan du ha vært en døråpner i så måte?

- Min inntreden i den tunge maritime virksomhet, som havn var og er, tror jeg nok var et tankekors for flere. Men det åpnet nok for at alternativ kompetanse og mer forretningsmessige tanker ble mer aktuell, svarer Rune J. Arnøy til Moderne Transport, MT. Han fortsetter:

- Havnevirksomhet er mer enn det å drive og utvikle en havn. Du må vite mye om markeds- og transportutviklingen – det være seg på vei, skinner og i farledene. Havnen er knutepunktet og godsfordeleren. Det ligger mye i dette, og utviklingen på persontrafikksiden gir også nye utfordringer. Cruise er et nytt satsingsområde hos oss. Vi har knyttet til oss topp ekspertise på dette feltet, og vi satser på reiselivet og tiltak havnen kan bidra med i den sammenheng. Vår investering i egen cruise- og sentrumskai bygger opp om dette.

Tømte bankkonti

Et eksempel som avisen Fremover trekker frem i sitt intervju, er at da Arnøy overtok stillingen som havnefogd, hadde Narvik havnevesen stappfulle bankkonti. Det varte ikke lenge.

- Det første jeg så, var at vi var helt avhengig av å sette de oppsparte midlene i arbeid. Bedriften var stinn av penger på bok. Frem til da hadde renten vært høy og gitt god avkastning. Det var i endring.

For å få pengene til å vokse, tømte jeg bokstavelig talt kontiene for penger og investerte dem. Jeg tenkte forretningsdrift, sa Arnøy til Fremover, og bekrefter dette overfor MT.

Handlingen medførte kjeft fra sannsynligvis lettere sjokkskadde politikere og andre forståsegpåere. Men Arnøy visste hva han gjorde. I 2002 omsatte Narvik Havn for 14 millioner kroner i året. I 2019 var overskuddet 14 millioner etter en omsetning på mer enn 80 millioner.

Til MT legger han til:

- At jeg satte pengene fra bankkonti i arbeid, var og er riktig. God avkastning har det også gitt på flere områder, noe jeg vet alle både tidligere og nåværende havneansatte har satt pris på.

Må drives årvåkent

Arnøy påpeker at kommunikasjon og informasjonsrutiner med brukere og rederier, ofte er avgjørende både på gods- og persontransportsiden.

- Det har skjedd mye på havnesiden på kysten etter at «nessekonge»-stempelet kom bort, men i noen sammenhenger kan det synes vanskelig å få havnene til å trekke i samme retning. Vi er mer enn kommunale, vi er internasjonale i vår virksomhet, og dette krever at du kjenner markedet og de viktige utviklingstrekk, utfordringer og hindre i den forbindelse. Slik havnestrukturen er i dag, spesielt etter at stamnetthavn-kategorien er avviklet, vil havnene vektlegge sine fortrinn mer enn før. Kanskje gå mer i seg selv? sier Arnøy – og legger til at havnene som knutepunkt, må se sjø- og landside i sammenheng.

- Situasjonen og utviklingsmulighetene i havnene er forskjellig fra sted til sted. Her er det også viktig at politikerne forstår, viser interesse og engasjement og ser sammenhengene mellom sjø, havn og land. Å knytte organisasjonen tettere til en forretningsbasert virksomhet, og ikke bare myndighetsområdet, ble på mange måter hovedfokus for oss i Narvik. Å kun være avhengig av én stor aktør, LKAB, var uheldig og krevende planmessig. Spesielt krevende var dette ut fra at eksport av jernmalm var sterkt konjunkturavhengig – og fortsatt er det, forklarer Arnøy.

Ingen havn er lik

- Det er store forskjeller i tilbud og aktiviteter i havnene på kysten. Det tar ikke havne- og farvannsloven hensyn til. Den behandler alle likt, men vi vet at ingen havn er lik. Havne-administrasjonen må ta seg av sikkerhet og beredskap i henhold til havne- og farvannsloven uansett størrelse og trafikk. Det er derfor nødvendig å ha maritim kunnskap og forståelse i havnene, og spesielt viktig i de små havnene med en håndfull eller færre ansatte til å dekke de forvaltningsmessige og maritime oppgavene. En liten havn må ha en leder med bred maritim kompetanse som dekker sjøsiden og har havne(jus)terminologien i orden, slår Rune J. Arnøy fast.

- Narvik Havn KF er Norges største bulkhavn og viktig transitthavn, og den må dekke mange sider av havnedrift og logistikk. Vår kikkert må kunne vendes mot både sjø og landside. Vårt trafikkbilde både på sjø- og landside krever både maritim, transportteknisk og -økonomisk kunnskap og erfaring. Her er det mye som skjer som både direkte og indirekte har med havnens drift og utviklingsmuligheter å gjøre. En havnedirektør må kunne se dette, og må ha kunnskapsrike personer rundt seg, som avspeiler havnens aktivitetsområde. Markedskunnskap er grunnleggende i arbeidet med å etablere gode og bærekraftige løsninger for våre brukere, og de er mange, som både direkte og indirekte er avhengige av et effektivt tilrettelagt havnetilbud, fortsetter han.

Var en tilrettelegger

- Hvordan har jobben som sjef i Narvik Havn KF vært?

- Inspirerende og utviklende, fordi vi har skapt et velfungerende og åpent samarbeid mellom havn og havnebrukere. Vi kommuniserer godt sammen. Jeg er ikke så opptatt av å være «sjef». Jeg ønsket å være en tilrettelegger, koordinator og utvikler med stor interesse for de markeder vi betjener og nye som kommer til. Derfor er «direktør» mer passende for mitt lederskap. Vårt kontaktnettverk i inn- og utland er viktig og må følges opp. Narvik Havn tar aktivt del i næringsutviklingen – lokalt og regionalt, slår Arnøy fast.

Mer europeisk enn norsk

- Vårt utviklingsengasjement i Narvik Havn er rettet mot mer enn det nasjonale. Vi er internasjonal og er også en Europahavn – definert via EUs TEN-T kjernenettverk som «Core Port». Det har også preget vår utviklingsstrategi og nettverksbygging. Det å formidle erfaringer og utviklingstrekk fra internasjonale kontakter, møter, komiteer og prosjekter, er viktig – også overfor våre sentrale politikere. Her går vi rett på sak! sier Arnøy.

Han fortsetter:

- Det hjelper lite å være flink når kommunetaket er for lavt til å få til noe. Havnene er kommet i et nytt venterom med mange dører, som foreløpig synes å være låst. Havnene og tilhørende logistikkaktører må enes, samarbeide og gå ut med felles røst. Havnene øker ikke godsandelen på sjø alene.

Bane vil skape kreativitet

I den forbindelse trekker den tidligere havnedirektøren frem målet om å få politisk vilje til å få bygd Nord-Norge-banen.

- Den vil skape en enorm kreativitet, som har ligget der latent og ventet. På tide å vise hva en ressurssterk landsdel kan bidra med hva angår kreativitet. Uten de inntekter Ofotbanen har skapt – og skaper – ville nok dette forsinket utbedringer og investeringer på banestrekninger i sør. Men – jernbaneutviklingen i nord må skje i rett rekkefølge. Her har vi i Narvik klare oppfatninger, sier han.

Det skal nevnes at Narvik havn helt siden 1902 har hatt jernbaneforbindelse fra kaikant ved Nord-Atlanterhavet hele veien via Sverige/Finland og Russland til Vladivostok ved Stillehavet. I dag har havna også jernbaneforbindelse til Kasakhstan og Kina, samt at det er signert handelsavtaler med flere store kinesiske selskaper og byer.

- Narvik Havn KF har også siden 2004 vært, og fortsatt er, den eneste havn og by i Norge, som er medlem i Coordinating Council of TransSiberian Transportation, CCTT. Vi er også medlem i Norsk Russisk Handelskammer – NRCC, forteller Arnøy.

Mange viktige saker

- Hva har vært den viktigste saken eller sakene, for deg i løpet av tiden som havnedirektør i Narvik?

- Det har vært mange i årenes løp. Bygge opp en profesjonell stab, som har bidratt til at havnen har et godt utviklingsgrunnlag for å møte fremtiden. Utvikle sjø/havn/bane-samarbeidet videre. Arbeide for økt kapasitet på jernbane – Ofotbanen. Etablering av en bulkterminal nr. 2, samt at flere aktører banker på døren. Beredskapstiltak og -kunnskap som kreves for å utøve myndighetsrollen. Samarbeid med Forsvaret og Forsvarets logistikkorganisasjon – og videre utvikling av havnen i den forbindelse. Utvikling av Narvikterminalen sammen med Bane Nor. Vise hva havnen betyr for byen, regionen, landsdelen og Norge gjennom ringvirkningsanalysen, som er gjennomført av Gemba – Narvik Cluster Port, ramser den tidligere havnedirektøren opp.

Jernbane til Asia

Kjært barn har mange navn. Det som tidligere het NEW, heter nå en rekke ting. Kina bruker One Belt One Road – OBOR, eller Silk Road. I pressemeldingen fra Chongqing ved signering av en strategisk samarbeidsavtale mellom Chongqing og Narvik, kalles transportkorridoren for «Arctic Route» og «China-Europe Railway Express», forkortet til CEREX

- Vi synes det er et godt navn for en felles global transportsatsing og vil bruke dette, forklarer Arnøy.

- Hva er de største hindrene for denne internasjonale godstrafikken på bane?

- De største hindrene er mange. Det er imidlertid viktig å ta hensyn til tollpassering, nye transporttilbud i forhold til dagens kjente transport, samt liten eller manglende interesse fra norske myndigheter. Konklusjonen blir også manglende transportpolitiske og handelspolitiske avtaler landene imellom, spesielt synes dette å gjelde Norge og Russland, svarer Rune J. Arnøy.

Blir oversjøisk havn

- Vil det bli containerskipninger fra Narvik og til USAs østkyst – kanskje via Island?

- Jeg har sterk tro på at denne transporten kommer i gang for alvor i løpet av et par år. Dette sett i lys av at Kina-trafikken til og fra Narvik har kommet i gang – selv om vi til nå har små volumer. Transporttid fra Kina til Narvik og visa versene, tar 15 til 17 dager hver vei på bane. Så hvis tid er penger, tror vi dette vil løsne, svarer Arnøy – og legger til:

- De gode kontakter vi har mot Island, USA og Canada holder vi oppdatert. Interessen er god. Når volumene er store nok for et oversjøisk fartøy til å se den forretningsmessige muligheten i dette, er vi i gang begge veier. Volumene er der. Vi jobber nå med systematikken til tross for handelsrestriksjoner alle veier.

- Ofotbanen, Arctic Rail Express (ARE), North Rail Express (NRE), China-Europe Railway Express, CEREX, bulk- og kystfarten med tilpassede terminalfunksjoner, vil utvikles videre som et intermodalt knutepunkt sjø/vei/bane i Narvikterminalen, slår han fast om fremtiden.

Mengder av lovord

- Avisen Fremover skriver en reportasje om deg 9. april, den dagen du gikk av som havnedirektør og over til å bli rådgiver for konstituert havnedirektør. I reportasjen er det mange lovord. Hvordan reagerte du på dét?

- Jeg er ydmyk og stolt, men det er vel også nesten som å kunne lese sin egen nekrolog i avisen. Det er alltid vanskelig å vite hvordan andre oppfatter deg, og det du gjør.

- Fortjener du rosen alene?

- Nei, jeg skal på ingen måte ha rosen alene. Uten kompetente ansatte i alle ledd, vil det ikke fungere. Derfor blir teamwork nøkkelen. Jeg vil også fremheve spesielt to styreledere jeg har hatt. Den ene er Robert Hermansen og den andre er Hans Larsen. Jeg må også si meg fornøyd med vår eier, Narvik kommune. Kommunen har vist stor tillit hele veien, selv om det har vært noen humper her og der. Men det må man ta med på kjøpet, sier Rune Arnøy.

- Tilrettelegging mangler i praksis

Han forteller at han hadde større forventninger til Havne-Norge, enn det som er situasjonen i dag.

- Vi gjør bare det vi må, og det er ikke lett å være kreativ og frempå, når du ikke skal tjene penger, være et kommunalt «nullforetak». Her stiller havnene og kystfarten med dårligere odds sammenlignet med vei og bane. At havne-Norge ikke skal kunne tjene penger på skipstrafikken og den internasjonale trafikken, er og blir merkelig. Sammenligner vi oss med aktører i andre land, i Skandinavia, i Europa, i USA/Canada eller om så i Australia, så kommer Narvik klart billigst ut. Det heter at «sjøveien er miljøveien», men å legge til rette for dét, mangler i praksis i dag, hevder den avtroppende havnedirektøren.

Ondsinnede angrep

- Du har vært synlig som havnedirektør, og kalt en spade for en spade. Men – hvordan har det vært å måtte kjempe og iblant få kjeft?

- Jeg har turt å stikke hodet frem og turt å si ifra. Ikke alle har satt pris på min åpenhet omkring ulike spørsmål. Jeg har noen ganger blitt oppfattet som kontroversiell. Men jeg har holdt meg til fakta og holdt min sti ren. Og så har jeg hatt noen gode venner, som har bakket meg opp, når det har røynet på som mest. Derfor må man godta at kjeft er greit, men det er avhengig av hvem som står bak. Sentrale politikere har vært lydhøre overfor Narvik Havn KF. Vi har vært en viktig havnestemme på kysten, svarer Arnøy og legger til:

- Vår kunnskap og våre erfaringer innenfor en helhetlig logistikkog beredskapsside har vært viktig og gitt oss internasjonal anerkjennelse.

- Hva har gått inn på deg?

-Drittpakker og usannheter presentert om meg. Jeg synes ikke verken jeg eller min familie fortjente det, er Arnøys klare svar.

- Hva er årsaken og hvem har stått bak?

-Både enkeltpersoner, miljøer og jantelov. Jeg vet hvem og hvilke som står bak. Motivasjon? Ja, det kan man spørre seg om. Jeg ønsker ikke å kommentere det nærmere. Jeg har alltid i jobbsammenheng satt havn, by og region i fokus. Ikke meg selv.

- Vil de tre månedene som rådgiver for konstituert havnedirektør, gjøre det enklere å tre inn en havnefri hverdag til sommeren?

- Ja, helt klart. Jeg får anledning til å forberede meg på en ny og annerledes hverdag, selv om jeg fortsatt vil være aktiv innenfor enkelte områder fremover. 25 år i havn setter sine spor. Forespørslene er der, men jeg vil ikke jobbe mer enn før. Til det ønsker jeg å kunne gjøre andre saker og ting, som det har vært liten tid til frem til nå. Nærmeste familie med våre 10 barnebarn, hytte og vedhogst er nøkkelord, svarer Rune Arnøy med et smil.

Ingen tilhenger av KS

Arnøy har vært styremedlem i Norsk Havneforbund og i Norsk Havneforening i noen år. I dag er de to tidligere organisasjonene slått sammen med KS, til å bli hetende Norske Havner.

- Jeg har også deltatt som havnerepresentant i The European Sea Ports Organitation, ESPO, i ulike sammenheng, forklarer Arnøy.

- Havne-Norge virker på meg som utenforstående, som et godt kollegialt fellesskap. Er det det?

Narvik med Kina-avtale

Chongqing International Logistics Hub og Narvik Havn KF underskrev nylig en samarbeidsavtale, som skallegge til rette for godstransporter mellom de to ganske ulike knutepunktene.

- Det har det vært. Spesielt tidligere. Jeg er ikke enig i dagens tilknytning til KS, og Narvik Havn KF har under min ledelse vært utmeldt av havne-Norges organisasjon, Norske Havner, siden det skjedde. Det er en utvikling jeg beklager, svarer Arnøy – som fortsetter:

- Tidligere satte vi også av noe mer tid til å møtes i forbindelse med årsmøter og dets like. Det er borte i dag, og det mener jeg er et feilgrep. De gode relasjonene kan ikke bygges over et tre til fire timers årsmøte – eller som i dag – via nett. Vi trenger litt mer tid til blant annet korridorsamtaler for å bygge nettverk innad i Havne-Norge, samt skape gode relasjoner oss imellom. Jeg fikk nyttige kontakter via de tidligere gode møteplasser og tør foreslå at slike kommer på plass igjen. Dette blir særlig viktig for nye i Havne-Norge. Rykk tilbake til start og reetabler Norsk Havneforening utenfor KS, slik at havnepolitikk igjen kan bli satt på dagsorden slik havne-Norge trenger. Da kan og bør også Havne-Norge bruke sin stemme mer kraftfullt i mediene.

Kritisk til politikerprek

På tampen av sin tid i Narvik Havn KF kommer Rune J. Arnøy med et hjertefølt ønske:

- Jeg vil ønske meg en eller flere politikere, både lokale, regionale og sentrale, som kan engasjere seg i Havne-Norge på ordentlig. Engasjement kreves, for å få forståelse av den betydning Havne-Norge har i et langstrakt land med en meget lang og krevende kyst. Kunnskap og engasjement blir nøkkelord.