Pakkevekst ga rekordresultat
Pandemidrevet netthandel sørget for både rekordomsetning og nesten doblet resultat for PostNord i 2020.
Merk at denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
PostNord Norges driftsresultat (EBIT) for 2020 ble 130 millioner kroner, mot 70 millioner kroner i samme periode i fjor (+ 86 %). Inntektene ble 4 608 millioner kroner i 2020 mot 4 218 millioner i 2019 (+ 9,2 %).
– Inntekts- og resultatforbedringen skyldes i hovedsak en uvanlig sterk vekst i netthandelen drevet av smitteverntiltakene under covid-19. Pakkeveksten forsterket seg i 4. kvartal, som alltid har høyere omsetning enn resten av året på grunn av Black Week og julehandelen, sier administrerende direktør Robin Olsen i PostNord Norge.
PostNord Norge hadde en vekst i antall pakker til forbrukere på 39 prosent i 4. kvartal sammenlignet med samme periode i 2019. Antall pakker som ble hentet i butikk økte med 49 prosent og hjemlevering med 127 prosent i samme periode.
– PostNords samfunnsoppdrag er blitt enda tydeligere i et år der butikker har vært stengt ned og folk er blitt bedt om å holde seg hjemme for å unngå smitte og sykdom. Ansatte har gjort en god jobb under vanskelige forhold, slik at vi har kunnet levere godt gjennom denne krisen, sier Olsen
Tror på fortsatt vekst
PostNord tror ikke at netthandelsveksten er verken over eller forbigående. Derfor er planen å tredoble sorteringskapasiteten innen utgangen av 2025.
– PostNord forbereder seg på at netthandelen vil fortsette å øke også etter at covid-19 er forbi. Derfor investerer vi i nye terminaler, utvikler smartere løsninger og forsterker tilbudet innen både butikk- og hjemleveringstjenester, sier Olsen. Økningen av sorteringskapasiteten i Norge skal gjøres med nye terminaler. PostNord utvidet godsterminalen på Langhus høsten 2020 med 10.000 m² og doblet dermed kapasiteten til mer enn 100.000 pakker i døgnet.
CO₂-fri distribusjon
PostNords ambisjon er å være utslippsfri innen 2030, og vil i Norge fase inn 100 elektriske varebiler i 2021 og ytterligere 100 i 2022. Samtidig legges en plan for hvordan tunge kjøretøy skal skiftes til null- eller lavutslippskjøretøy.
– Klimameldingens forslag om å øke kostnadene per tonn CO₂ til 2000 kroner per tonn CO₂ innen 2030, vil gjøre investeringer i tunge null- og lavutslippskjøretøy enklere å forsvare. Men dette må følges opp med gode støttetiltak hos Enova, sier Olsen.
