Testet platooning i Nord-Norge
– Målet er å avdekke svakhetene ved teknologien og infrastrukturen slik den er i dag, sier sjefingeniør Tomas Levin i Statens vegvesen.
Merk at denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Patooning vil si å koble flere vogntog sammen digitalt ved hjelp av radar- og kamerateknologi, slik at det første kjøretøyet styrer kjøretøyene bak. Det skal gi lavere drivstofforbruk, økt sikkerhet og lavere belastning på tungbilsjåførene.
Nylig testet Statens vegvesen ut hvordan dette fungerer i praksis på svingete norske veier med store høydeforskjeller, samme med forskere fra NTNU og det finske transportselskapet Ahola Transport. De gjennomførte i forrige uke en testkjøring av sammenkoblede transproter med tre tungbiler.
Testkjøringen startet ved riksgrensa på rv. 77 Junkerdalen, videre ned til E6 ved Storjord. Den fortsatte nordover langs E6, og så via E10 tilbake til riksgrensen.
– Målet er å avdekke svakhetene ved teknologien og infrastrukturen slik den er i dag. Hvor butter det, hva må vi jobbe videre med? Den kunnskapen er helt nødvendig for at vi skal vite hvilke utfordringer vi må løse før platooning kan bli en realitet i Norge, sier sjefingeniør Tomas Levin i Statens vegvesen.
(Artikkelen fortsetter under videoen)
– Teknologien må være så god at den sørger for at bilen kjører der den faktisk skal kjøre, uansett veg- og føreforhold. Den må også sørge for at bilen registrerer og tar hensyn til alt som kan dukke opp, både møtende biler, mennesker eller annet, sier Karl Magne Nilssen, seniorrådgiver i Statens vegvesen.
NTNU-forskerne ønsker også finne ut hvordan sjåførene reagerer på å være en del av en slik transport. Hvor stressende er det å sitte i et kjøretøy du ikke har kontroll over? Det ble nøye fulgt opp, både ved hjelp av sensorer som registrerte øyeaktiviteten til sjåførene, og spørreundersøkelser underveis.
Alt i alt mener imidlertid Levin at trafikksikkerheten øker jo mer automatisering det blir.
– Farten går ned, sannsynligvis fordi systemene aksepterer mindre risiko. Alt tyder på at automatisk kjøring blir tryggere.
Resultatene av testkjøringen vil danne grunnlag for hva fagmiljøene må jobbe videre med både når det gjelder teknologi, kjøretøy og infrastruktur. Statens vegvesen bidrar til å finansiere to doktorgradsstudier ved NTNU, som skal bygge ny kunnskap om digitalisering og automatiserte kjøretøyer for fremtidens transportløsninger.
