Posten må frem – spesielt når det er krig

Julia Pavlenko sitt kontor har utsikt til Maidan-plassen midt i sentrum av den ukrainske hovedstaden Kyiv. Plassen har hatt navnet Maidan Nezalezhnosti, som betyr Uavhengighetsplassen siden 1991 da Sovjetunionen kollapset og Ukraina fikk sin uavhengighet.

Siden har plassen vært sentral i ulike dramatiske hendelser i Ukranias historie. I 2001 de dramatiske protestene mot daværende president Leonid Kutsjma, i 2004 Oransjerevolusjonen og i 2013/2014 maidan-opprøret som var en protest mot den ukrainske regjeringens beslutning om å utsette signeringen av en tilknytningsavtale med EU og heller knytte tettere bånd til Russland.

Siden februar 2022 har plassen gjennomlevd den russiske aggresjonen og blitt et enda viktigere symbol på ukrainsk motstand og uavhengighet.

Herfra har Julia Pavlenko og kollegaene i to og et halvt år hatt en jobb som langt mer har minnet om unntakstilstand enn rutine. Pavlenko er sjef for internasjonale operasjoner i Ukrposhta, det statlig eide ukrainske postvesenet.

Å drive et post- og logistikkselskap i et land i krig, med stadig skiftende frontlinjer og bombeangrep, er en krevende øvelse i ekstrem og rask omstilling. 21. oktober kommer Julia Pavlenko til Gardermoen og Transport & Logistikk for å fortelle om hvordan Ukrposhta har klart å opprettholde sine tjenester i denne ekstreme situasjonen – og ikke minst hvorfor det er viktig.

– Grunnen til at vi deler historien, er at den ikke bare handler om Ukraina. Den er også motiverende for andre postselskaper og logistikkselskaper som gjennomlever endringer. Kanskje ikke så dramatiske som våre, men det er likevel noe å lære, sier Pavlenko.

Se hele programmet til Transport & Logistikk her og sikre deg din siste-liten-billett nå. 

Da det russiske angrepet kom 24. februar 2022, bestemte Pavlenko seg for å gjøre alt for å holde driften i gang, og sørge for raske beslutningsveier.

– Vi visste ikke hva dette ville bety for oss. Vi var ikke klare. Jeg sa til alle i ledergruppen at vi nå lever i en aktiv krig og ting kan skje raskt. Vi må være modige og kunne gjøre hurtige endringer, sier Pavlenko, som på det tidspunktet hadde jobbet i Ukrposhta i litt under fem år.

Opprettet flyruter via Polen

En av de første utfordringene for den internasjonale driften, var at det fra og med 24. februar ikke var mulig å fly sivile fly over Ukraina.

– Før krigen hadde Ukrposhta direkte kontrakter med 16 flyselskaper for å frakte eksportpakker via totalt 40–50 flyvninger til forskjellige land hver dag, i tillegg til to chartrede fraktfly av typen Airbus 330 til New York ukentlig. Vi bestemte oss for at dette var en eksport som ikke måtte stanse, sier Pavlenko.

Løsningen ble å kaste seg rundt og finne internasjonale lastebilselskaper med kapasitet og lokalisere tilgjengelige lagerlokaler i Polen. Allerede 8. mars, under to uker etter invasjonen, hadde Pavlenko og kollegaene fått på plass den første charterflighten med en Airbus 330 fra Warszawa til New York.

– Jeg husker jeg var i bomberommene om natten, sammen med naboer og andre tilfeldige mennesker, og tok mange av avgjørelsene de første dagene. Vi fikk raskt i gang de første flygingene fra Warszawa, så raskt at de polske myndighetene ble litt overrumplet, ler Pavlenko.

– Samtidig fikk vi flyene tilbake med humanitær hjelp, legger hun til.

Mangel på folk

En fullskala krig endrer naturligvis forutsetningene for å drive et postselskap dramatisk. Enkelte områder ble okkupert av fienden og mange anlegg - både lagre, terminaler og postkontor - ble ødelagt av bomber. Samtidig ble det knapphet på både kjøretøy og arbeidskraft. Før krigen var det rundt 54.000 ansatte i Ukrposhta. I dag teller staben under 40.000.

– Før krigen var ikke arbeidskraft et problem. Da var arbeidskraften billig og lett tilgjengelig. Men nå er det vanskelig å få folk, mange har flyktet og mange er i hæren, sier Pavlenko.

En annen utfordring, spesielt i krigens tidlige fase, var at Russland rettet mange angrep mot Ukrainas energiforsyning. Det resulterte i at elektrisitet og internettilgang i lange perioder var fraværende.

– Hele byer var uten lys. Ingen heiser virket. Vann fungerte ikke. I postbransjen er du avhengig av å holde driften i gang natt og dag, forteller Pavlenko.

Løsningen ble å sørge for både strøm og nett-tilgang på egen hånd.

– Vi var det første selskapet som knyttet kontakt med Elon Musks selskaper og kjøpte 1500 Starlinks. Uten nett er ikke dagens postsystem mulig å få til å fungere. Og vi kjøpte inn over 1500 generatorer som går på bensin eller diesel.

På den måten klarte Pavlenko og kollegaene å holde den viktige driften av postvesenet i gang. Post er naturligvis viktig også i en krigssituasjon. En ting er at det er viktig for den enkelte at brev fra soldater ved fronten kommer hjem. En annen ting er at det er svært viktig for Ukrainas økonomi at hjulene holdes i gang – og at eksporten ikke er skadelidende.

Viktig eksport

Før krigen gikk 20–25 prosent av eksportvolumene Ukrposhta håndterte til Russland og Belarus. De markedene ble umiddelbart stengt, naturligvis. Pavlenko har et personlig engasjement for å hjelpe de små, lokale bedriftene med å få solgt sine varer – ikke bare lokalt, men også på det internasjonale markedet.

– Da jeg vokste opp husker jeg at det var vanskelige tider, rett etter Sovjets kollaps. Jeg så at en måte å skaffe penger til min landsby på var gjennom små familiebedrifter som drev håndverksproduksjon. Sånn er det fortsatt. For meg er det en stor tanke å sørge for småbedriftenes økonomi. Vi klarer å produsere ting, men vi må få solgt det til utlandet, sier Pavlenko.

I dag finner du over 35.000 ukrainske butikker på nettplattformen Etsy, og tilsvarende store tall er å finne på eBay, Amazon og lignende plattformen.

– Om vi skulle stanset vår virksomhet ved starten av krigen, ville det vært drepen for mange små familieselskaper som selger sine varer online til hele verden. At vi klarte å opprettholde driften, gjorde at folk kunne bli boende i sine landsbyer og fortsette sin virksomhet, sier Pavlenko.

Ukrposhta ønsker også å hjelpe de små bedriftene med å nå de internasjonale markedene, og på selskapets YouTube-kanal ligger mange videoer om hvordan åpne egne butikker på eBay og andre plattformer, hvordan registrere merkenavn i Europa og så videre. Å holde handelen åpen mellom Ukraina og resten av verden er viktig på mange måter, mener Pavlenko.

– Å få solgt ukrainske produkter til utlandet er heller ikke bare et økonomisk spørsmål, men også en slags påminnelse til folk i hele verden om det som foregår her, sier hun.

Å drive effektiv logistikk i en krigssituasjon er naturligvis krevende. EU har beregnet at russiske angrep har ødelagt Ukrposhta-anlegg for rundt 159 millioner euro siden krigen startet.

– Rundt 2500 postbygninger er blitt ødelagt, forteller Pavlenko.

Små anlegg på trygge lokasjoner

Ukrposhta er blitt ufrivillige eksperter på å få skadde anlegg opp å gå ekstremt raskt, og også å starte opp igjen virksomhet i områder som ukrainske styrker har frigjort. Anlegg skadet av bomber i løpet av natten, er ofte operative igjen innen klokken 12 dagen etter. Man har sluttet å erstatte knuste vinduer med nytt glass, men med finérplater. Det er raskere, billigere og mer motstandsdyktig om en rakett skulle slå ned i nærheten på nytt.

Krigen har også endret moderniseringsplanene Ukrposhta hadde, men kanskje går utviklingen raskere enn den ville gjort i fredstid. Før krigen hadde selskapet planer om å bygge store moderne sorteringsanlegg og terminaler – med prangende skilt og store arealer.

Nå må det tenkes annerledes.

– Nå bygger vi moderne sorteringsanlegg på trygge lokasjoner. Vi kjøper ikke store sorteringsanlegg fra internasjonale leverandører, slik vi hadde tenkt, men mindre ukrainskproduserte anlegg. De er mye billigere, gjerne en femtedel av prisen, forteller Pavlenko.

I dag her Ukrposhta over 50 automatiserte sorteringsanlegg som sørger for effektiv fordeling og distribusjon av pakker.

På samme måte har Ukrposhta bygget om infrastrukturen rundt landets postkontor.

– Vi har laget postkontor i små varebiler. Dette var noe vi hadde før krigen også, men vi har kjøpt flere. Vi startet med å bruke slike mobile postkontorer når hæren frigjorde områder, for å raskt kunne levere blant annet pensjonsutbetalinger til folk i de frigjorte områdene, sier Pavlenko.

– Vi har også fått bygget postkontor i containere, som kan flyttes rundt etter behov, og vi etablerer oss gjerne i et ledig rom på en skole eller i andre bygninger om det trengs, forteller Pavlenko.

Delfinansiert av frimerker

En av oppgavene til et postselskap, er naturligvis også å trykke frimerker. Her ble Ukrposhta kreative, og laget krigsinspirerte frimerker. Et som fikk oppmerksomhet verden rundt hadde en ukrainsk soldat som viste fingeren til det russiske krigsskipet Moskva, med inskripsjonen «– Russisk krigsskip, dra til helvete!»

Motivet stammer fra en episode ved Slangeøya i Svartehavet, der et russisk skip ba ukrainske soldater på øya om å overgi seg, og fikk nettopp den beskjeden tilbake fra en ukrainsk soldat over radioen. Kort tid etter ble det russiske krigsskipet Moskva senket, og episoden ble et symbol på ukrainsk mot og motstandskraft.

– Før krigen var det gjerne 3000 mennesker som kjøpte frimerkene vi ga ut. I krigens første år har vi vært oppe i 300.000 kunder. Folk har stått timevis i kø for å få tak i dem, og de er videresolgt på nettet til høye priser, forteller Pavlenko.

Hun forteller at pengene fra frimerkesalget bidro til å finansiere Ukrposhtas operasjoner spesielt i den tidlige fasen av krigen.

– Det ga oss energi til å fortsette virksomheten, sier Julia.

Om ikke akkurat produksjon av krigsfrimerker er noe andre post- og logistikkselskaper kan kopiere, tror Pavlenko at de som hører hennes historie på The Qube på Gardermoen 21. oktober, vil kunne finne elementer som er nyttige også i normal drift i fredstid.

– Alle som jobber med logistikk må være dynamiske, spesielt slik verden er i dag. Man må ha klar en plan B – minst. I vårt tilfelle har vi ikke kunnet sette noen begrensninger på kreativiteten, og slik bør det kanskje være også i hverdagen, tenker Pavlenko.