UTSLIPP: Grønt Landtransportprogram mener det mangler tiltak for å redusere utslipp fra tungtransporten i forslaget til statsbudsjettFoto: Torbjørn Eriksen
Manglende prioritering av klima
LITE: Med unntak av to punkter ser Grønt Landtransportprogram lite i statsbudsjettet for å redusere utslippene fra landtransporten.
Grønt Landtransportprogram ser to klare positive tiltak i statsbudsjettet for å få ned utslippene i landtransporten. Det bevilges 1,2 milliarder gjennom Enova i samlet støtte til omstillingen, og CO2 avgiften går opp. Ut over dette er det vanskelig å få øye på regjeringens satsning.
Det mest positive er økningen av CO2-avgiften på diesel
Grønt Landtransportprogram
LEDER: Ingelin Noresjø, daglig leder i Grønt LandtransportprogramFoto: Grønt Landtransportprogram
Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025 ble lagt frem mandag 7. oktober. Det mest positive i et klimaperspektiv er økningen av CO2-avgiften på diesel, uten at veibruksavgiften settes ned tilsvarende. Det gir en reell forskjell i driftskostnader for de som velger klimavennlig drivstoff, som el. Samtidig senkes veibruksavgiften på bensin mer enn den økes gjennom CO2-avgiften. Så for personbiler gjøres det mindre attraktivt å velge el.
- Økt CO2-avgft er sannsynligvis det viktigste enkelttiltaket for å gjøre grønn energi mer konkurransedyktig. Samtidig nulles økningen ut av andre lettelser. Dermed fortsetter regjeringen å levere klimatiltak med den ene hånden og ta med den andre, sier Ingelin Noresjø, daglig leder i Grønt Landtransportprogram.
Tungbilpakken er der – men hvor?
Noresjø mener det er gode nyheter at det bevilges 1,2 milliarder til tungtransporten gjennom Enova, men hun savner en tydeligere prioritering.
- Bevilgningen til Enova vil bidra til å redusere risiko for næringen når den skal omstille seg, enten det dreier seg om kjøp av elektriske lastebiler, eller bygging av infrastruktur som hydrogenstasjoner. Vi savner derimot konkrete tiltak gjennom regjeringens tungbilpakke. Dette har de gjemt i en sekkepost til Statens Vegvesen, uten nærmere spesifisering. Hvordan regjeringen følger opp NTP og tungbilpakken, er derfor foreløpig uklart, sier hun.
Økt bevilgning til Enova, men satsing på biogass mangler
NØDVENDIG: Fram mot 2030 vil Biogass spille en sentral rolle dersom regjeringens utslippsmål skal oppnås, da må dette drivstoffet prioriteres av regjeringen.Foto: Gasum
I følge Noresjø virker det som at regjeringen fremdeles ikke forstår biogassens rolle for å få ned utslippene i transportsektoren.
- Frem mot 2030 er overgangen fra diesel til biogass-lastebiler helt nødvendig for å få ned utslippene i transportsektoren. Her er bransjen samstemt og klar til å bruke biogass. Vi synes derfor det er rart at biogass ikke prioriteres verken gjennom Enova eller Bionova. Det virker som om regjeringen tror elektrifisering og hydrogen er de eneste løsningene. Det er ikke det bransjen forteller oss, sier hun.
Regjeringen varslet i fjor at de ville følge opp Stortingets anmodningsvedtak om økt biogassproduksjon i Norge. Innen høsten 2024 skulle det foreligge en plan. I budsjettet for 2025 utsettes dette igjen og blir en del av en helhetlig plan for norske biogass-ressurser.
- Vi forventer at regjeringen girer opp satsningen på biogass. Vi behøver energien, arbeidsplassene og sirkulær økonomien som ligger i biogassen. Det er svært synd at dette stadig skyves ut i tid uten en plan for når det vil skje.
Tapt mulighet
Grønn bok varsler økning i omsetningskravet jo nærmere 2030 man kommer i alle sektorer. Men nivået fra 2024 videreføres inn i 2025. Med lite forklaring om hvorfor.
- Omsetningskravet for biodrivstoff står stille. Potensialet for utslippsreduksjoner ved bruk av biodrivstoff er langt større enn det som benyttes i dag. Det er en tapt mulighet til å få ned utslippene enda raskere, og regjeringen skyver kostbare men effektfulle tiltak foran seg, sier Noresjø.
Uklart hva regjeringen vil med hydrogen
ØNSKET?: Grønt Landtransportprogram etterlyser en klar strategi fra regjeringen når det gjelder hydrogen.Foto: MAN
Regjeringen sliter tydeligvis med å utvikle en hydrogen-politikk. Uten å nevne konkrete tiltak, vises det i Grønn Bok til kunnskapsgrunnlag og utredninger uten å tidfeste når og hvordan regjeringen vil bidra til å bygge opp en uavbrutt verdikjede for hydrogen i Norge.
- Regjeringen må forsterke dialogen med hele verdikjeden i arbeidet med sin hydrogen-politikk. Og bestemme seg for hva de vil, for her var det ikke mye konkret, fortsetter Noresjø.
Nedprioriterer program for utslippskutt
Veitrafikk og annen transport er Norges største utslipps-sektor med ca. 16. millioner tonn årlige utslipp. Grønt Landtransportprogram er trolig det viktigste offentlig-private samarbeidet for å få ned utslipp fra transportsektoren.
- Vi opplever dessverre at det offentlige bidraget til Grønt Landtransportprogram igjen har en reell reduksjon. Støtten til GLP er foreslått til 1,6 millioner, noe som er under en fjerdedel av hva næringen selv legger inn. Det er synd at regjeringen ikke ser verdien og styrken av å samles på tvers. Vi hjelper bransjen med målrettede utslippskutt gjennom pilotprosjekt, analyser og kunnskaps-bygging. Økt støtte til GLP ville vært en god investering for en regjering som har ambisjoner om å nå klimamålene i 2030, avslutter Noresjø.
