Omvei for norsk laks etter russisk nei
Russiske myndigheter har i flere uker nektet norsk laks transitt gjennom Russland. Nå har en alternativ rute også forsvunnet, og 300 tonn ukentlig lakseeksport påvirkes.
Merk at denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
I slutten av juli ble to fly med mellom 80 og 100 tonn laks hver nektet transitt til Asia på Sjeremetjevo internasjonale lufthavn i Moskva. Flyene tilhørte Aeroflot og AirBridgeCargo og skulle til Sør-Koreas hovedstad Seoul.
Siden er fly med norsk fisk nektet transitt via Russland.
AirBridgeCargo etablerte derfor en alternativ rute via Kasakhstan, men nå er den også stanset på grunn av utfordringer med bilaterale trafikkrettigheter for luftfart mellom Kasakhstan og Sør-Korea.
– Den nye løsningen til Seoul fungerte bra, men det ble brått stopp forrige uke, sjef for flyfrakt i DB Schenker, til iLaks.
300 tonn borte
Det er tre avganger med en kapasitet på rundt 300 tonn i uken som har forsvunnet den siste måneden, ifølge Würgler. DB Schenker har jobbet hardt med å finne alternative løsninger for sine kunder.
- Det er en utfordring som alle andre, men sånn er fiskeindustrien. Ting snus raskt på hodet. Det er noe vi er vant til, men det er klart at omfanget er stort nå, sier Würgler til MT.
Han forteller at DB Schenker har funnet gode alternativer med andre flyselskap, og har klart å ivareta sine kunder på en god måte.
- Død laks finner alltid nye veier, sier han.
Russiske myndigheter har ikke gått ut med hva som er årsaken til den plutselige transittnekten, eller gitt noen signaler på hvor lenge det vil vare.
- Uheldig
Hos Avinor jobber de med å finne alternativer for best å kunne betjene de norske lakseeksportørene.
- Det er en uheldig situasjon for norsk sjømat, fordi det utfordrer direkte kapasiteten som norsk sjømatnæring er avhengig av for å sikre effektiv fremføring til sluttmarkedene i Asia, sier direktør for flyfrakt i Avinor Martin Langaas til MT.
- Det er også trist fordi AirBridgeCargo har vært en veldig god partner som har vist konstruktiv interesse for å vokse i takt med norsk eksport av sjømat til Asia.
Det er ingen enkel jobb å erstatte tapt kapasitet.
- Fisken er som returprodukt til Asia, bæres av lave flyfraktrater. Selv om det teoretisk sett finnes ledig kapasitet vil det gi utfordringer med å klare å bygge lønnsomme operasjoner direkte ut fra Oslo, sier Langaas.
Selskapene er derfor bekymret for at fisken da heller vil truckes ned via andre flyplasser enn med direktekapasiteten ut av OSL.
- Så finner man alltid en vei til Rom, men det blir omveier til Rom. Dette påvirker evnen til den raskeste fremføringen, sier han.
Komplekst
Langaas understreker at det er svært komplisert å få i stand avtaler om interkontinental flyfrakt, fordi mange land og bilaterale avtaler mellom alle de ulike landene spiller inn.
- Vi jobber kontinuerlig med å finne løsninger og alternativer, men dette er mer komplekst og komplisert enn allmennheten har en oppfattelse av, sier han.
De siste ukenes utfordringer vil unektelig påvirke det totale volumet av laks som sendes med fly fra OSL i år. I 2018 ble det eksportert rundt 180.000 tonn flyfrakt fra Oslo Lufthavn. Prognosene for i år har ligget på ca. 200.000 tonn.
- Vi vil nok ikke helt nå det tallet nå, sier Langaas, som likevel slår fast:
- Vi har fortsatt en betydelig kapasitet til fiskeeksport ved OSL.
