Fremtidens havner
Arnt-Einar Litsheim i Norske Havner tenker høyt om hvordan norske havner vil se ut de neste tiårene i denne kommentaren.
Merk at denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
KRONIKK: I det siste har det vært fokus på havnene og deres fremtid. Havnene skal involveres og utvikle mye på vegne av storsamfunnet. For havnevenner er dette naturlig. Likevel skaper det utfordringer. Ny teknologi og økte miljøkrav vil endre havnene, og det er fort gjort å la seg rive med i en slik debatt. Ingen kan vite nøyaktig hvordan havnene vil se ut om ti års tid. Men vi kan alt nå blinke ut flere krefter som vil få stor innvirkning på havnene og transportsystemet.
Klima- og miljø
Spørsmålet om bærekraft er den overordnede av disse kreftene. Klima- og miljøutfordringer er dominerende og viktig å få løst. Skipsfarten er veldig energieffektiv, men gir klimautslipp. Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) vil halvere klimautslippene fra skipsfarten innen 2050. Ny teknologi, bevisste forbrukere og nye lover og krav vil drive denne utviklingen. Skipsfarten vil bli grønnere, og havnene er klare for å redusere sine klima- og miljøavtrykk. Landstrømanlegg er rullet ut i rekordfart, mye takket være politisk handlekraft og proaktive havner.
Teknologiske nyvinninger – sjø og bane, hand i hand!
For fem år siden var det lite snakk om autonome skip og kraner. Autonome terminaler og lastehåndtering var noe man forbant med havner som Rotterdam og Hamburg. I skrivende stund er det bare ett år igjen til Yara Birkeland er operativ. Stadig flere systemer bli fjernstyrte, blant annet havnekraner. Snart får jernbanen autonome containerkraner som halverer kostnadene for operasjonene. Disse radikale nyvinningene gjør at gods på sjø og bane styrker sin konkurransekraft.
EU som motor for bærekraft
Rammene for norsk transportpolitikk vedtas ikke på Løvebakken, men utmeisles i Brussel og vedtas i Strasbourg. Norsk klima- og miljøpolitikk speiler EUs politikk. «Eurovignettdirektivet» er nå til behandling i EU-systemet, og målet er et avgiftssystem som dekker veitransportens negative miljøkonsekvenser. Til nå har dette vært frivillig. Men kompromisset som ligger på bordet gjør det obligatorisk for tunge kjøretøy. Det er trolig bare spørsmål om tid før frivillighet erstattes med tvang. Ifølge regjeringen blir ikke Norge direkte berørt, siden skatte- og avgiftspolitikken ikke er en del av EØS-avtalen. Likevel er det ikke spørsmål om veiprising blir en del av transportpolitikken, men når!
En kan ikke drive godshåndtering i lufta!
Havnene trenger areal for å ivareta sitt samfunnsoppdrag, nemlig å få mer gods over på sjø og bane. Selv om den teknologiske utviklingen fremmer arealeffektivitet, vil havnene også i fremtiden være avhengig av areal. Neste år kan eiere av offentlige havner ta utbytte fra «havnakassa». Hvilke følger dette vil få for havnetilbudet og havneutviklingen er ikke gitt. Men byutviklingen er avhengig av en god havneutvikling. En litt uheldig utvikling her kan fort aktualisere behovet for mer statlig inngripen og organisering av havnesektoren. Byutvikling er avhengig av en konstruktiv havneutvikling.
Havnasjonen Norge
Norges befolkning har alltid levd av hva vi har fått ut av havet. Det skal vi fortsatt gjøre og med uforminsket styrke. Hav-vind er et av de siste satsningsområdene. Her vil havnene få en sentral rolle, både i utbyggings- og vedlikeholdsfasen. Mer autonomi og digitalisering driver fram et transportsystem der godset kommer nærmere brukerne enn tidligere. Det er ikke utenkelig at vi får autonome skip som frekventerer ulike kaianlegg fra en moderhavn (hub). Og mye tyder på at det kan skje fortere enn vi aner.
