Vil veiprising gi konkurranse på likere vilkår?
En gjenganger i samferdselspolitikken er hvordan en skal utnytte de ulike transportformenes komparative fortrinn. Videre har den tidligere samferdselsministeren i forbindelse med kommende Nasjonal transportplan (NTP) fremhevet viktigheten av å «få mer for pengene» i fremtidige samferdselsprosjekter. Det har vært flere store kostnadssprekk innen vei og bane de siste årene.
Merk at denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Hvordan skal en da sikre at en får mer for pengene og utnytte styrkene til de ulike transportformene? En farbar «led» er å sikre like konkurransevilkår mellom transportformene. Det er en velkjent sannhet at lastebilene ikke betaler for de samfunnsmessige kostnadene de påfører samfunnet (klima, slitasje, ulykker mm). EU-kommisjonen har i forbindelse med fremleggelse av veikart for et karbonnøytralt Europa (Green Deal) varslet at de ulike transportformene må betale for kostnadene de påfører samfunnet (klima, miljø, ulykker og så videre). Det er nok bare et spørsmål om tid før «Eurovignett-direktivet» strammes opp og blir obligatorisk. Mens vi venter er det ingen grunn til å hvile på laurbærene her på berget.
De siste årene har det vært fokus på alternativer til dagens bompengesystem. En rekke politiske partier og bilorganisasjoner har pekt på behovet for innføring av satellittbasert veiprising. Regjeringen er i gang med å utrede et system for veiprising for tungtransporten. Det er ingen hemmelighet at samferdselsminister Jon Georg Dale er motstander av veiprising, også for tungtransporten. Et hovedargument mot veiprising har vært hensynet til personvernet. Men Datatilsynet konkluderte i 2019 med at et satellittbasert veiprising-system kan gjennomføres uten å svekke personvernet. Det er altså ingen teknologiske forhold eller personvernhensyn som hindrer veiprising. Det står og faller på politisk vilje.
Etter min vurdering må veiprising for tungtransport innføres så fort det lar seg gjøre. Hvorfor skal en utenlandsk trailer kjøre tilnærmet gratis på norske veier? Veiprising for tyngre kjøretøyer vil gjøre at regningen går til de som bruker veien, skaper køer og står for den største slitasjen. En slik ordning vil styrke de mer miljøvennlige transportformene sjø og bane. I tillegg vil det styrke norsk lastebilnæring. En vil med andre ord sørge for at transportkostnadene blir harmonisert mellom transportbærerne, noe som igjen vil medføre at godsvolumet i større grad overføres til sjø og bane. På sikt vil dette også gjøre det rimeligere å benytte disse miljøvennlige og transportsikre transportformene. Økt volum og større kapasitet vil gi lavere priser.
Mer sjøtransport gir mindre veislitasje, mindre luftforurensning og mindre klimagassutslipp. I tillegg har havnene kommet langt med å legge til rette for at sjøtransporten blir enda mer miljøvennlig. Landstrøm til skip, alternative drivstoff og miljørabatter i havn er blant tiltakene som fremmer grønnere sjøtransport. En mer rettferdig veiprising vil gjøre slik sjøtransport mer konkurransedyktig.
Men er veiprising tilstrekkelig? Om samferdselsministeren skal oppnå «mer for pengene», bør det også etableres en egen trafikketat. Dagens system med ulike transportetater fremmer silotenkning. Samferdselsministerne fra FrP skal ha skryt for å ha samlet alle transportformene i ett departement. De har også sentralisert NTP-prosessen ved å legge sekretariatet i Samferdselsdepartementet. Ved å samle transportetatene i én etat, vil man kunne koordinere transportpolitikken i Norge ytterligere. Skal en også få utnyttet de nye teknologiløsningene innen samferdselsområdet vil det også kreve at en ser over de tradisjonelle grensene mellom de ulike transportformene. En slik samkjøring vil være bra for så vel klima, miljøet og pengebruken.
