SORTERING OG MERKING: Når logistikkteamet fra Bane Nor gjennomgår oppsamlingsplasser og frakter gangbart materiell til Spordrifts beredskapslager på Voss, er det for at det skal bli en mal for hvordan andre lagre i regionen kan bygges opp.

Øker gjenbruket – sparer penger

VOSS: Logistikkteamet til Bane NOR ser verdier der andre ser skrot. De sørger for å forlenge livssyklusen til verdifullt jernbanemateriell gjennom systematisk rydding, restaurering, registrering og gode logistikkløsninger.

Publisert

Merk at denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Utenfor Voss er et lite team i full sving med å gjennomgå en oppsamlingsplass for brukt jernbanemateriell.

Bane Nor sentrallager

Byggetrinn 1 – 5000m², ferdig april 2018.

Byggetrinn 2 – 2750m², ferdig september 2021.

Totalt uteareal: 16.600 m2

Antall palleplasser: 7806

Totalt antall lokasjoner: 9000

Antall artikkelnummer: 6430 stk

Totalt antall produkter: 1.690.497 stk

Antall ansatte: 6

– Teamet du ser i sving her, sørger for at verdier ikke glemmes bort på plasser som dette. Vi gir utstyret forlenget liv der det er behov for det, sier Bjørnar Fuglerud, som er leder for implementeringsstøtte i Bane Nors logistikkavdeling.

Dette teamet sørger for å forlenge livssyklusen til verdifullt jernbanemateriell gjennom systematisk rydding, restaurering, registrering og gode logistikkløsninger.

Når overskuddsmateriellet igjen tas i bruk, gir det mer jernbane for pengene og økt bærekraft gjennom gjenbruk. Riktig registrering gjør veien kort for prosjektledere til å kjøpe inn enten nytt utstyr eller nyoverhalt, eller til å kvitte seg med overskuddsmateriell.

Fuglerud forklarer at det er et stort standardiseringsprosjekt som nå pågår i samarbeid med Bane Nors Spordrift, leverandøren med ansvar for at beredskapslagrene som er tilknyttet jernbanen rundt omkring i landet.

SAMLER SAMMEN: Vegard Gullbrå og Sverre Erling Rogne Johnsen jobber flere uker i strekk på ulike lokasjoner, der de går gjennom oppsamlingsplasser og sørger for at gangbart utstyr kommer til riktig lager, riktig merket. – Noen ganger kan vi lure på hva utstyret vi står foran egentlig er, og må søke fagfolk i ulike avdelinger i Bane Nor for råd. Det gjør at vi etter hvert får vår egen kunnskapsbank på dette, men kan også forsinke oss i arbeidet mens vi venter på svar, sier Gullbrå.

– Vi går gjennom alle rutiner, alle merkinger, alle prosesser og rydder og sørger for at det sikkerhetsmessige er i orden, og at alle forhold på et lager blir tipp topp, sier han.

Viktig sortering og registrering

Fuglerud loser oss gjennom oppsamlingsplassen, der avsluttede prosjekter har samlet det de ikke fikk bruk for likevel, eller som måtte demonteres underveis.

– Etter at et prosjekt langs jernbanen er ferdigstilt, har dyktige ledere registrert inn overskuddsmateriellet i vår portal, eller tatt kontakt med oss om spørsmålene de har om veien videre. Deretter kan vårt logistikkteam gjøre akkurat den jobben vi ser pågår her, forteller Fuglerud.

Sammen med Thore Hoem, lagersjef ved sentrallageret til Bane Nor på Gardermoen, forteller han om hvordan overskuddsmateriellet nå blir sortert i ulike grupper på oppsamlingsplassen.

Vi ser alt fra stort og tungt utstyr som må heises ut for å fraktes bort, til små enheter du får plass til flere av i hånda. Noe er stablet på forsvarlig underlag for å unngå skader på miljø, annet ligger hulter til bulter i kasser.

BANE NORS «LOGISTIKKHELTER:» Fra venstre: Thore Hoem – lagersjef ved Bane Nors sentrallager, Sverre Erling Rogne Johnsen – rådgiver implementeringsstøtte, Andreas Vaksdal Spordrifts lager- og logistikkansvarlige på Vestlandet, Vegar Gullbrå, rådgiver Implementeringsstøtte (Bane Nor) og Bjørnar Fuglerud – leder Implementeringsstøtte.
Bane NORs Vegard Gullbrå viser fram en drivmaskin, som skal revideres inne på beredskapslageret på Voss. Alt er merket og klargjøres for videre liv i jernbanens tjeneste.

– Her skiller vi ut hva som er i god stand og trengs å ha nært, på beredskapslager, hva som bør fraktes til sentrallageret vårt på Gardermoen. Vi skiller også ut hva som er søppel, forklarer Fuglerud.

Kasser stroppes forsvarlig på en tilhenger, og kjøres av gårde til Palmafossen, der Spordrift har sitt beredskapslager i Voss, nær Bergensbanen.

Kjekt å ha?

Kassene har utstyr som skal registreres og merkes, før det enten plasseres på riktig hylle her på beredskapslageret, eller sendes til sentrallageret. Noe skal også gås over så det blir som nytt igjen. I hyllene her ser vi eksempler på drivmaskiner som har fått full overhaling, mens andre venter på tur.

– Hvordan kan en prosjektleder vite hva dere ønsker å få på lager, og hva som med god samvittighet kan skrotes?

– Vi har en tommelfingerregel; det du ikke kunne tenke deg å bruke selv, skal du heller ikke regne med at andre vil ha. Det er fort gjort å tenke «kjekt å ha», men det gjør at oppsamlingsplasser og lagre fylles opp med utstyr ingen vil ha, som rett og slett ikke har god nok standard – og det ønsker vi ikke, forklarer Fuglerud.

Velkomne hyllevarmere

HAR OVERSIKT: Alle deler, fra stort til smått, systematiseres og registreres.

Fra oppsamlingsplassen på Voss og det lokale beredskapslageret, tar vi turen til sentrallageret til Bane Nor på Gardermoen. Her møtes vi av imponerende 7750 kvadratmeter, nesten 8000 hylleplasser innendørs lagerkapasitet og 16.600 kvadratmeter utendørs lagring.

Som på det lokale beredskapslageret, er også alle varer her riktig merket og registrert. Her finner vi jernbaneutstyr av alle slag; flunkende nytt eller ferdig restaurert/revidert og satt i stand – og utstyr som med kyndig blikk vurderes for forlenget liv i jernbanens tjeneste.

SYSTEMATISERT: Bortover her pallene er eksempler på gods som vi så på Palmafossen, hentet inn fra opppsamlingsplasser, lå uregistrert. VI har fått det på lager, registrert, gjort det synlig for andre i systemet vårt. Det gir mer jernbane for pengene, og økt bærekraft for jernbanen, sier Bjørnar Fuglerud (til venstre). Her sammen med Thore Hoem, lagersjef ved sentrallageret.

– Hyllevarmere har en litt annen betydning på lageret vårt enn på andre lagre, sier Hoem, og forklarer hvordan demontert jernbaneutstyr fra baner som nå digitaliseres, blir verdifullt å tilby blant produktspekteret i sentrallagerets portal. For det fins fortsatt eldre banestrekninger der nettopp en hyllevarmer herfra kan bidra til feilretting og gjøre at togene trygt kan kjøre der igjen.

Vi passerer hyllemeter for hyllemeter innover i lageret, og brått er vi ved utstyret som nå er riktig merket og på plass – med opprinnelse oppsamlingsplassen på Voss.

– Her ser vi på hva som virkelig bidrar til økt bærekraft og mer jernbane for pengene, smiler han som sørget for at det fant veien hit – Bjørnar Fuglerud.

Denne artikkelen er skrevet av Marianne Henriksen, senior kommunikasjonsrådgiver i Bane Nor.

HJERTET: Bane Nors sentrallager på Gardermoen har 7750 kvadratmeter under tak og et stort uteareal.
Powered by Labrador CMS