Gravla Trøndelagsterminalen og avviklet Dovrebanen
Merk at denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
– Godset fraktes i dag av «rumenske slavearbeidere», understreker Bjarne Wist som gravlegger Trøndelagsterminalen og avvikler Dovrebanen.
Den tidligere jernbanemannen gjennom 20 år var i krigshumør da han innledet på Logistikkforeningens tradisjonelle logistikk-konferanse på Røros i helga.
En solid delegasjon med et 150-talls logistikere fordypet seg i omstilling og digitalisering som hovedtema.
Under paneldebatten lørdag var det store spørsmålet: Er det godspotensiale i Norge til å satse på både båt og bane i tillegg til bil med tanke på kostnader og investering i infrastruktur?
Frustrert og fått nok
- Verden og realiteten er bare slik at gods- og transportstrømmen finner den veien som er best egnet. Den mest naturlige konsekvens er vei, understreket den tidligere jernbanemannen Wist.
Han har fått nok av bare prat, handlingslammelse og manglende gjennomføringsevne etter 20 år i jernbanebransjen med ledende roller i både NSB Gods og CargoNet.
Den ferske Sourcing Director i BioMar understreker at både rammebetingelser og forutsetninger på endres.
– Godset går ikke på bane på grunn av politikernes avgjørelser, men av naturlige årsaker, forteller Wist som heller ikke tror at det vil gå så mye mer gods på sjø og bane i fremtiden.
Han trakk frem jernbanens godsterminal på Ganddal i Sandnes som er etablert for å imot 1000 meter tog.
– Men godssamfunnet for øvrig mangler fundamentale verdier når det ikke er mulig å kjøre 1000 meter lange tog på norske skinneganger. Her må det tas et valg på ønsket og foretrukket transportform. Glem Trøndelagsterminalen. Det er liten vits i å kaste penger etter prosjekter som aldri realiseres. Sats heller på å oppruste bane med konkurransekraft, understreker Wist som også viste til at godset i dag fraktes av «rumenske slavearbeidere».
– Det er enklere og billigere for politikere og myndigheter å slippe inn «slavearbeidere» enn å bevilge penger og øke rammebetingelser for bransjen. Her må det gjøres noe med mekanismene og etablere enklere regimer, sier Wist.
– Slutt med sytingen
Heller ikke fersk Schenker-sjef, Knut Eriksmoen, er optimist til fremtidig godstransport på bane på enkelte strekninger i Norge.
- Godset finner sine egne veier når kvaliteten på banefremføringen svikter over tid, veitransporten er blitt langt mer effektiv gjennom bruk av 25,25 meters vogntog og stadig bedre veier mellom enkelte byer. Dette kan bli nådestøtet for Dovrebanen hvis det fortsetter, sier Eriksmoen og understreker at ansvaret for situasjonen ligger både hos politisk hold, ansvarlige for infrastrukturen, og ikke minst togselskapene.
Schenker-sjefen sier at manglende investeringer i både generell infrastruktur og materiell kommer virkelig til syne nå.
- Situasjonen er prekær med en fremføringskvalitet på under 90% på enkelte banestrekninger, og varige endringer i fremføringsstrukturene vokser nå frem, sier Eriksrud og fortsetter:
- Bransjen har en jobb å gjøre når det gjelder sitt ansvar for å ivareta sitt renomme når det gjelder oppfølging av kabotasje og sosial dumping. Den generelle kvaliteten i vår bransje må opp hvis vi også skal kunne håndtere bransjens store utfordring og svake lønnsomhet. Aktører som NHO Logistikk og Transport og NLF med flere er viktige bidragsytere, hvor noen er mer synlige enn andre.
– Utdøende transportformer
Ifølge distribusjonssjef Gunnar P. Lian i Rema Distribusjon er det miljømessig ett fett hvilken transportform som velges.
– Det er bak mål å satse på utdøende transportformer. Dessuten gjør ny teknologi at bilen den mest miljøvennlige transportformen under 50 mil om få år, sier Lien som også spør seg om hvem som skal betale regningen på utviklingen av veiene i tusen milliard-klassen.
Optimistisk sjømann
Ivar A. Vannebo, ass. havnedirektør i Drammen Havn er optimist på sjøveiens vegne.
– Den er både sømløs og kostnadseffektiv og velges ikke på grunn av miljøet først og fremst, understreker Vannebo.
Han spør også om vi ønsker alle disse bilene på veiene. Veinettet er allerede meget hardt belastet og jernbaneselskapene kjører i grøfta. Men det er ikke til å legge skjul på at sjøveien sliter med frekvens, sier Vannebo.
