Glede i næringstransporten
En reduksjon til en tredjedel er noe av det mest gledelige i Krisepakke 3 for transport- og lastebilnæringen.
Merk at denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
– Dette er til stor glede for næringstransporten som har måttet punge ut ti-tusener av kroner i bom- og fergeavgifter, sier Sylvi Listhaug (FrP).
Hun og representantene fra de andre partiene slo seg på brystet og var stolte da de presenterte den nye Krisepakke 3 på Stortinget tirsdag, etter forhandlinger natt og dag den siste tiden.
Holder hjulene i gang
Samferdselsprosjekter som vedlikehold på veier og jernbane skal fremskyndes.
I tillegg setter partiene av en milliard kroner til vedlikehold og utbedringer for å holde hjulene i gang i anleggsbransjen. Anbudene skal utformes slik at norske selskaper har mulighet til å vinne anbudene, og det skal stilles krav til norske lønns- og arbeidsvilkår, bruk av lærlinger og egne ansatte på byggeplassene.
Kompensasjonsordningen for små og mellomstore bedrifter skal legges frem for Stortinget 3. april. Hittil er anslaget 20 milliarder kroner i måneden til bedriftene, og ordningen er tenkt å vare ut mai.
– Det ligger mange forskjellige tiltak i pakka. Vi har jobbet i tre døgn, og jeg har knapt sovet. Det er ikke noe problem. Vi får trygghet rundt den inntektssikringen for å sikre faste kostnader. Det er den største biten at vi skal hjelpe bedriftene over kneika, sier Trygve Slagsvold Vedum.
Regjeringen får støtte for sin kompensasjonsordning til rammede bedrifter, som skal fungere som en kontaktstøtte, kostnadsberegnet til 50 milliarder frem til utløpet av mai, og deretter 20 milliarder hver måned den fortsetter.
Fordeling
600 millioner kroner til vei
200 millioner kroner til bane
100 millioner kroner til havner og farleder
100 millioner kroner til flom, ras og skred
NLF-seier i Stortinget
Tirsdag innkasserte tre stor seire og sikret stortings-flertall for utredning av et digitalt transportregister, at elektroniske fraktbrev gjøres obligatoriske, samt mulighet for å kreve inn bøter for brudd på kabotasjeregelverket på stedet.
I forbindelse med Justiskomiteens behandling av Samtykke til ratifikasjon av tilleggsprotokoll 20. februar 2008 om elektroniske fraktbrev (eCMR) til Genève-konvensjonen 19. mai 1956 om fraktavtaler ved internasjonal godsbefordring på veg (CMR), fremmet Arbeiderpartiet og SV tre tilleggsforslag som alle er i tråd med NLFs vedtatte politikk på området:
De ber regjeringen utrede og fremme forslag om et digitalt transportregister for all internasjonal godstrafikk, kombinerte transporter og kabotasjeturer i Norge.
De ber om at elektroniske fraktbrev gjøres obligatoriske.
De ber regjeringen fremme forslag om nødvendige regelendringer som sikrer at det blir mulig å kreve inn bøter for brudd på kabotasjeregelverket når bruddet oppdages.
Lene Vågslid (Ap), leder i Justiskomiteen, roser NLF-utspillet som uten tvil har inspirert behandlingen av saken.
– Ulovlig kabotasje er et stort problem for norsk transportnæring. NLF har gjennom lang tid pekt på økt digitalisering og opprettelse av et transportregister som viktige verktøy for å sette kontrollmyndighetene i stand til effektiv kontroll og sanksjonering av brudd på kabotasjeregelverket. Vi er svært fornøyde med at resten av opposisjonen varsler støtte til forslagene, og dermed instruerer regjeringen til å ta grep, sier hun til Lastebil.no.
Og NLFs styreleder Tore Velten forteller følgende:
- Da jeg ble valgt til forbundsleder var jeg tydelig på at min viktigste sak var kampen mot den ulovlige kabotasjen. Et slikt vedtak i Stortinget er et stort og viktig skritt mot å få på plass verktøyene myndighetene trenger for å håndheve regelverket effektivt.
NLF-direktør Geir A. Mo er også godt fornøyd med at forslagene nå får flertall. Han minner om at NLF første gang foreslo dette i Stortinget høsten 2012.
– Etter det fikk vi flertall for det i det såkalte «Kabotasjeutvalget» som kom med sin innstilling i 2014 og senere i «Tre-parts bransjeprogram» som også var enstemmige i sin tilråding. NLF har, sammen med gode samarbeidspartnere, argumentert for dette i hele 8 år. Nå var det derfor på tide at et flertall i Stortinget ga en tydelig marsjordre til Regjeringen i denne saken. Vi trenger politisk handling og gjennomføringsevne. Det blir nå viktig for oss å følge opp relevant statsråd for å sørge for at dette faktisk blir prioritert.