Skal fornye godstrafikken på bane

De siste årene har godstrafikken på jernbanen vært preget av mye forsinkelser og nedetid på hovedstrekningene der gods fraktes. Blant annet har Dovrebanen slitt med ras og flom.

- Vi har de siste årene sette at det er nødvendig å komme med planer for å håndtere langvarige brudd på hovedstrekningene våre. Det går store trafikkmengder fra Østlandet til Trøndelag, og når vi får brudd på jernbanesambandet fører dette til store problemer, sier leder i terminalenheten i Jernbaneverket Kjell Ivar Maudal.

- Også for de andre hovedstrekningen er det helt nødvendig å lage nye opplegg for å takle driftsavvik på en bedre måte, legger han til.

Arbeidsgruppe

Terminalenheten i Jernbaneverket har nå satt ned en arbeidsgruppe for å se på mulige løsninger på problemene. Med i gruppen er blant annet DB Schenker, Bring, Posten, Tollpost, CargoNet, Cargolink og flere andre avdelinger i Jernbaneverket. De neste fire rene er det satt av 150 millioner kroner til arbeid med beredskapsopplegg og –terminaler.

- Det jobbes nå planmessig og godt for å utbedre Dovrebanen, og det samme gjelder de andre banene, men dette vil ikke være nok til å gi garantier mot brudd. Derfor arbeider vi nå i tett samarbeid med togselskapene og transportbrukerne med å lage alternative opplegg som kan tas fram ved brudd på hovedstrekningene. Målet er å ha nødruter som relativt enkelt kan settes i verk ved brudd på de ulike banene, sier Maudal.

Kostbart

Kravene i forsyningskjeden blir stadig hardere, og mange driver etter «just in time»-prinsippet. Dermed blir forsinkelser ofte kostbare.

- Når 20-30 vogntog står og venter på et forsinket godstog, så påløper kostnadene raskt. Varene skal raskest mulig ut i butikkene og store verdier står på spill, derfor er pålitelighet nøkkelordet for at jernbanen skal være et seriøst alternativ. En robust og pålitelig infrastruktur er derfor vår oppgave nummer en, sier Ynge Andreassen som jobber tett opp mot godstogselskapene.

Arbeidet med nødruter har kommet lengst på Dovrebanen. Der har det kommet i gang ruter for godstog gjennom Østerdalen.

- Men vi må se om disse beredskapsrutene kan bli bedre og tilpasset annen trafikk bedre. Det kan også tenkes at godstrafikken bør få høyeste prioritet ved slike avvik og at persontogene for eksempel kan få justerte ruter i spesielle tilfeller. Det må vi diskutere videre, sier Maudal.

Beredskapsterminaler

Et annet tiltak er å opprette beredskapsterminaler langs linjene.

- Det er for eksempel meningsløst å kjøre all godstrafikk mellom Oslo og Trondheim på bil ved et brudd på banen mellom Støren og Trondheim. Da kan vi legge til rett for å laste av og på tog på Støren og dermed holde transportene på tog mesteparten av strekningen likevel. Vi skal nå lage en plan for hvilke steder langs hovedstrekningene vi skal lage slike beredskapsterminaler, sier Kjell Ivar Maudal.

Et annet eksempel han trekker fram er gods til og fra Stavanger, som kan lastes og losses på tog ved Langemyr i Kristiansand ved brudd på Sørlandsbanen. Målet for Jernbaneverket er å beholde så mye som mulig av godset på skinner, også ved avvik.