Hvem skal betale transporten i nord?
Ofotbanen må opprustes med et dobbeltspor for over 15 milliarder kroner. Men hvor skal pengene tas fra? Er det store spørsmålet.
Merk at denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Statssekretær Jon-Ragnar Aarset i samferdselsdepartementet ser at det trengs penger til videre kapasitetsøkning på Ofotbanen. Han innrømmer imidlertid at det er en stor utfordring å finne løsningen på hvordan dette skal betales.
Venter på utredning
Statssekretæren var tilstede på miniseminaret til Jernbaneverket og Narvik Havn nylig.
– Vi må nok vente på utredningen som kommer om et par uker, og som nettopp tar for seg dette spørsmålet, sa Aarset.
Han påpeker imidlertid at tradisjonen har vært at LKAB har bidratt sterkt til å løse behovet på Ofotbanen.
– Det må vi nok belage oss på i fremtiden også. Men vi må samtidig se på andre finansieringsmodeller. En fornuftig finansieringsmodell er nøkkelen til å løse en kapasitetsøkning på Ofotbanen, sier Aarset.
Han viser til milliardinvesteringer til bygging av lengre kryssningsspor på Ofotbanen.
Ikke enkelt
– Å finne penger utover de 15 milliardene til dobbeltspor er ikke enkelt. Men denne kapasitetsøkningen kan ikke få forrang i forhold til jernbaneinvesteringer knyttet til intercitytog på det sentrale Østlandet, sier Aarset som betegner Ofotbanen som Norges svar på Suezkanalen.
Jernbanedirektør Elisabeth Enger understreket på miniseminaret at det store investeringsbehovet er en utfordring.
– Dobbeltsporutredningen som kom i høst, en tilsvarende svensk utredning som kommer senere i år og utredningen som nå kommer er et viktig grunnlagsmateriale for revidert Nasjonal transportplan 2018-2027, sier Enger.
Samordning
Det er et stort behov for en samordnet planlegging, gjennomføring og finansiering på begge sider av grensen.
Samferdselsdepartementet og svenske Näringsdepartementet har nedsatt en arbeidsgruppe knyttet til kapasitetsbehov, finansieringsløsninger og samarbeid på tvers av landegrensene. Utredningen skal være ferdig innen 1. april i år.
Godstogene på Ofotbanen er livsviktige for forsyninger av mat og andre forbruksvarer til folk i nord. Ni av ti handlenett nord for Bodø er trolig fylt med varer fraktet med Ofotbanen.
I dag viser tallene at det fraktes malm til en verdi av om lag 15-16 milliarder kroner på Ofotbanen. Mens verdien av varetransporten inn og ut av Nord-Norge ligger på om lag 22 milliarder.
