SNUDDE KULTUREN: Kommunikasjonsdirektør Kristian Kaas Mortensen har jobbet steinhardt for å få Girtekas sjåfører og andre ansatte til å forstå hvordan forholde seg til norsk kultur og nordisk åpenhet.Foto: Øyvind Ludt

Bak kulissene hos Girteka

VILNIUS: Vi dro til Litauen for å sjekke om Girteka er så ille som mange skal ha det til. Inntrykket etter to dager med fullt innsyn hos transportgiganten er at dette er blitt et velfungerende internasjonalt konsern.

Merk at denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Mange nordmenn har nok et inntrykk av Litauen, det sørligste av de tre baltiske landene, som et fattig uutdannet land med skyhøy korrupsjon, skumle mafiabosser og vodkadrikkende alkoholikere på hvert gatehjørne. Men det er nordmenn som ikke har fulgt med i timen.

Å gå rundt i Vilnius er nemlig forbausende likt å gå rundt i Stockholm, København eller Oslo. De største bankkjedene heter Nordea, DnB og Swedbank og har supermoderne filialer. Kiosken heter Narvesen. Butikken heter Rimi. I gamlebyen er det trivelige restauranter og cafeer som dominerer, mens den mer moderne delen av byen nord for elven Neris er forbausende lik Barcode – det Oslo-borgere ynder å tenke på som sitt Manhattan – med høye kontorbygninger i glass og moderne arkitektur.

Det var i denne byen at 23 år gamle Mindaugas Raila i 1996, lenge før de fancy høyhusene var påtenkt, bestemte seg for å kjøpe en lastebil. Den ble handlet inn i Danmark, og satt i drift. Nå 20 år senere eier Raila 90 prosent av Girteka – en lastebilgigant med over 7000 ansatte og 3000 lastebiler. Et firma som har gjort Raila til Litauens fjerde rikeste mann, med en estimert formue på mellom 300 og 400 millioner euro.

Blant norske asfaltcowboyer symboliserer imidlertid Girteka alt som er galt med lastebilbransjen. Underbetalte østeuropeiske sjåfører uten verken kunnskap eller dømmekraft, som sklir av norske vinterveier med noen vrak av noen lastebiler i ett kjør uten tanke på sikkerhet for andre trafikanter eller lastens beskaffenhet.

Ting var ikke akseptable

Delvis fortjent, innrømmer Kristian Kaas Mortensen. Dansken har vært ansatt som Chief Communications Officer i Girteka de siste to årene. En viktig del av jobben hans er å bedre Girtekas anseelse og rykte i de nordiske landene, som utgjør rundt 25 prosent av Girtekas omsetning. Men å bedre anseelsen handlet ikke om å glatte over feil, men mer om faktisk å endre tankemåten og å lære opp både transportstyrere og sjåfører i Girteka om skandinaviske forhold generelt, og norske forhold spesielt.

- Ting var ikke akseptable, men slett ikke så ille som det så ut. På grunn av størrelsen vår, og en feilslått kommunikasjonsstrategi, ble vi den store syndebukken, sier Mortensen til Moderne Transport når vi møter ham i kontorbygningen som huser den nordiske avdelingen av selskapet.

Han forteller at den litauiske måten å tenke på lenge var preget av gammel sovjetisk kultur. Feil måtte skjules. Men i et åpent samfunn som det norske var det en helt feil strategi. Da ble små feil seende ut som gigantiske, kyniske og bevisste grep.

- Gjorde vi en liten tabbe, gjorde Facebook-politiet det 100 ganger verre. Vi fikk til og med skylden for mange episoder vi ikke hadde noe med, forteller Mortensen.

Mistet Coop-kjøring

Den negativene publisiteten fikk uansett store konsekvenser. I januar 2015 sa Coop opp sin avtale med Girteka. Noe måtte gjøres. Et av grepene som er gjort, er å skille den nordiske avdelingen av selskapet fysisk fra den europeiske og russiske.

- Det har vært viktig å skille kulturene, for det er en ganske annen kultur å jobbe opp mot Russland enn mot Skandinavia, forteller Mortensen.

STORDRIFTSFORDELER: Girteka kjøpte nylig 1000 ­trekkvogner fra Mercedes. For tiden levert 25 nye biler til anlegget i Litauen. - Ved å kjøpe så mange biler får vi svært god rabatt, forteller Kristian Kaas Mortensen i Girteka.Foto: Øyvind Ludt.

- Vi har 6000 sjåfører og 3000 lastebiler, da er det ikke realistisk å ha null problemer og null ulykker. Men vi behandler problemene annerledes nå. Det har krevd en endring i mentalitet. Tidligere var det vanskelige for eksempel å ringe en kunde å si at en last kom for sent, selv om det kanskje skyldtes forhold utenfor vår kontroll. I stedet ventet man til kunden tok kontakt og var rasende. Det er mye bedre å ta kontakt med en gang man får vite om en slik forsinkelse. Da er kunden mye mer forståelsesfull. Det har krevd mye jobb å få den mentaliteten inn i selskapet, sier Mortensen.

Mortensen griper personlig inn når det har skjedd en ulykke eller det har kommet fram uheldige episoder i media. I tillegg har han sørget for at det bak på Girtekas biler spørres: «How am I driving?» Nedenfor står en epostadresse som går rett til Mortensens mobiltelefon.

- Så sant jeg ikke sover, svarer jeg stort sett i løpet av fem minutter. Det pleier å komme fire-fem henvendelser i uken, forteller han.

Flau episode

REPARERER SELV: Ved et flunkende nytt anlegg i byen Šiauliai har Girteka store verkstedhaller, vaskehaller, topp moderne lakkeringsverksted og gode fasiliteter for sjåførene. Foto: Øyvind Ludt.

Han undersøker også personlig uheldige episoder. Svært ofte finner han ut at oppslag i mediene beror på misforståelser og rykter. Men i januar gikk det galt i Nord-Norge. En Girteka-bil hadde vært i en ulykke, og med knust frontparti uten lys forsøkte den å ta seg ut av Norge, men ble stanset ved Nordkjosbotn. Da kjørte den med en annen Girteka-bil foran og to bak, som eskorte.

- Det der var flaut. Sjåføren hadde fått beskjed fra sin befrakter på vårt kontor om å gjøre det på den måten. Så det var ingen tabbe. Det var gjort bevisst. Og det gjør meg rasende. Den befrakteren fikk sparken som følge av episoden, forteller Mortensen.

Men slike episoder er så godt som borte nå. Noe visedirektør for den nordiske avdelingen av Girteka, Kęstutis Čižikas, er glad for.

- Jobben som er gjort med å forbedre både sjåfører og holdninger generelt de siste to årene har båret frukter. Antall ulykker har gått ned, og kundene er mer fornøyd, sier Čižikas, som har jobbet i Girteka i 14 år og fått med seg hele utviklingen.

Kjøpte norsk selskap

NY LÅS: Girtekas Kristian Kaas Mortensen viser det nye låssystemet som monteres på Girtekas trailere til Marine Harvests logistikkdirektør Ivar Raugstad.

En del av utviklingen har vært kjøpet av 60 prosent av aksjene i Trondheims-selskapet og NLF-bedriften Thermomax, og samarbeid med selskapets daglige leder Tore Rødsten.

- Det var litt kaos tidligere. Vi reagerte gjerne ikke så skarpt på problemer. Vi var vant til at ting ikke var så åpent som det forventes i Skandinavia, og det var en feil av oss. Men vi har lært mye av Tore og Thermomax, som har bidratt enormt til forbedring hos oss, sier Čižikas.

Fornøyd storkunde

Marine Harvest er verdens største produsent av oppdrettslaks, og har benyttet Girtekas tjenester siden 2007. Logistikkdirektør i selskapet, Ivar Raugstad, sier at de foretar en fortløpende vurdering av hvem som kjører den verdifulle lasten til Europa, men at de ikke har noen grunn til å være misfornøyd med Girteka.

- Erfaringen med dem er som med mange andre, at det er plusser og minuser. Utviklingen var en periode preget av satsingen deres under boomen i Russland – da ble ikke Skandinavia prioritert, sier Raugstad til MT.

Han var i begynnelsen av september på besøk i Litauen for å ta nærmere i øyesyn Girtekas nye anlegg i Šiauliai. At Kristian Kaas Mortensen har forandret måten Girteka opererer på, ser han tydelig.

- Vi har merket de siste årene den operasjonen som er gjort, spesielt etter at Kristian kom inn. Det har med kultur å gjøre, sier Raugstad.

Powered by Labrador CMS