Refser Nikolai Astrup

I beste fall mangler han kunnskap og innsikt. I verste fall lanserer en av landets fremste transportpolitikere en visjon med potensial til å ramme norsk økonomi svært hardt.

Det er transportpolitikerens kronikk i Dagens Næringsliv nylig som får havnedirektør Paul Ingvar Dekkerhus, Nord-Trøndelag Havn Rørvik, og Havnefogd Arnt Honstad, Kristiansund og Nordmøre Havn til å reagere.

Seksdobling

De viser blant annet til at Norge som i flere tiår har levd godt på eksport av olje og gass nå må finansiere velferden på andre – og bærekraftige – måter. De fleste peker på kunnskap og bioøkonomi, i første rekke en fem-seksdobling av sjømatproduksjonen innen 2050.

- Dette krever langt større transportkapasiteter enn det norske veisystemet kan tilby i dag. Løser vi ikke dette, rammer vi landets viktigste distriktsnæring. Konsekvensene for norsk økonomi er vanskelig å tallfeste i dag, understreker havnedirektørene.

De viser til at 35 år er svært kort tid innen samferdsel, og at en knapt rekker å bygge flyplasser, forlenge jernbaner eller et tilfredsstillende veinett for å møte veksten i sjømatproduksjonen.

- Av miljøhensyn er det kanskje heller ikke ønskelig, sier havnerepresentantene.

Nikolai Astrup hevder i sin kronikk at jobben med å få mer gods over fra vei til bane må styrkes, da det meste av godset allerede fraktes på skip. Astrup mener derfor at den store klimagevinsten ikke ligger i å flytte mer gods over på sjø for å gjøre skipsfarten grønnere.

- Dette står i grell kontrast til hva Høyres regjeringspartner, Fremskrittspartiets Ketil Solvik Olsen sa da han presenterte Nasjonal havnestrategi i fjor, og hvor han fremmet mange gode grunner til å frakte mer gods på kjøl fremfor på vogntog, understreker Paul Ingvar Dekkerhus og Arnt Honstad.

Ansikt til ansikt

Det er ventet stor spenning til hva Astrup har å si når han tropper opp på Kysthavnalliansens konferanse BLÅ MAT – GRØNN LOGISTIKK i Rørvik 3. mars.

Temaet er hvordan vi kan sikre logistikkløsninger som tilfredsstiller kravene til mattrygghet og miljø, og som kan holde tritt med veksten i sjømateksporten. Nullutslippsteknologier som hydrogen hjelper lite, når vegnettet ikke tåler flere vogntog. Sjømatnæringen har ikke heller ikke tid til å vente på Astrups primærløsning for gods, jernbanen.

På konferansen presenteres tall som viser at sjøtransport av fersk laks fra Midt-Norge til Europa kan konkurrere med trailertrafikk på tidsbruk og regularitet. Med 30 prosent fyllingsgrad for returgods, er det til og med lønnsomt. Et slikt returvolum kan nås på 2-3 år med starthjelp fra norske myndigheter.