Teknologi i trafikksikkerhetens tjeneste

KOMMENTAR: Det snør tett på Østlandet. Flere veier er stengte eller har redusert framkommelighet på grunn av vogntog som ikke kommer seg hverken fram eller tilbake. Enkelte steder rapporteres det også om ulykker som involverer slike kjøretøy.

Scenariet er dessverre så altfor kjent. Utenlandske vogntog får spesielt stor oppmerksomhet.

Som leder for Trafikant- og kjøretøyavdelingen i Statens vegvesen Region øst blir jeg ofte konfrontert med spørsmålene:

Hvorfor blir ikke disse bilene stoppet på grensa?

Hvordan kan dere la de få kjøre så langt inn i landet med dekk som ikke egner seg?

Jeg forstår godt at spørsmålene stilles. Det korte svaret er at vi ikke kan stoppe alle på grensa med de ressursene vi har til rådighet i dag. Skal vi gjøre det, må vi mangedoble antallet kontrollører. Vi må også godta lange køer på grensa, sannsynligvis døgnet rundt.

Hver dag passer det i gjennomsnitt 4500 tungbiler over de mest trafikkerte grenseovergangene Svinesund, Ørje og Magnormoen. Og trafikken er økende. Bare det å kontrollere alle dekkene på disse bilene og å sjekke at alle har med seg riktig antall kjettinger er en enorm oppgave.

Vi må i tillegg håndtere alle de som har for dårlige bremser, overlast, dårlig lastsikring, de som jukser med kjøre- og hviletid osv. Når vi legger til at det til sammen er nærmere 80 bilveier inn i Norge, blir oppgaven enda mer omfattende.

Vi har økt antallet kontrollører de senere årene. Kravene til dekk har også blitt skjerpet inn. Dette har hjulpet en god del på situasjonen, men likevel opplever vi ulykker og stengte veier som følge av dårlig utrusta vogntog. Jeg tror vi vil kunne løse noe av dette ved å bli enda bedre til å utnytte teknologi og til å gjennomføre automatiske kontroller.

I snart ti år har vi gjennomført det som på fagspråket kalles ANPR-kontroller langs små og store veier landet rundt. Den engelske forkortelsen ANPR står for Automatic Number Plate Recognition. Det er et system som leser av registreringsnummerne på passerende biler og som sjekker disse opp mot våre databaser.

Dersom en bil er begjært avskiltet på grunn av for eksempel manglende EU-kontroll, blir denne markert av systemet og vi kan vinke bilen inn på kontrollplass noen hundre meter lengre ned i veien.

Slike løsninger ønsker vi å utnytte enda bedre i årene som kommer, blant annet på landets største grenseovergang – E6 Svinesund. Om få år håper vi å kunne kontrollere dekk, bremser, vekt og kjøre- og hviletid på vogntog før de i det hele tatt har kommet inn på kontrollområdet vårt. Vi håper blant annet å få på plass sensorer i vegbanen som kan lese av mønsterdybde og akselvekt, infrarøde kamera som kan sjekke eventuell varmgang i bremser og nedlasting av data fra kjøretøyene som vil kunne gi indikasjoner grove brudd på kjøre- og hviletidsreglementet.

I samarbeid med Tolletaten jobber vi nå med planer for å oppgradere kontrollområdet vårt på Svinesund. Målet er bedre kvalitet og økt effektivitet på grensekontrollene. Vi legger til rette for at vi kan få installert mest mulig av den teknologien vi trenger for å kunne målrette kontrollene våre enda bedre enn i dag. De som har alt i orden vil kunne kjøre raskt gjennom kontrollstasjonen, mens vi kan bruke tiden på de som trenger en nærmere sjekk.

Automatisering av kontroller på grensa vil ikke bety at problemene med vogntog på norske vinterveier vil forsvinne. Sjåførkompetanse kan for eksempel ikke avsløres ved hjelp av sløyfer i veibanen eller infrarøde kamera. Her har transportbransjen og deres kunder et hovedansvar gjennom å sørge for at de som får i oppdrag å kjøre tungbil i Norge om vinteren, har den kompetansen og de kjøretøyene som kreves for at alle skal komme trygt fram langs veiene våre.

Kjetil Wigdel
Leder for Trafikant- og kjøretøyavdelingen Statens vegvesen Region øst