Tilskudd for investering i effektive og miljøvennlige havner

En rekke havner har søkt om tilskudd de siste årene og det er mange gode prosjekter som har fått tilsagn. Tilskuddet er et viktig virkemiddel for digitalisering av havner.

Om artikkelserien

Jushjørnet er levert av advokatene i Bauta advokatfirma AS. Co. Bauta er et advokatfirma spesialisert innen sjøtransport og havn, miljø og eiendom. Kompetanseområdene er satt sammen for å dekke juridiske områder som overlapper hverandre i stadig større grad. Denne artikkelen er skrevet av advokat Elisabeth Voldsund. elisabeth@bauta.no

Formål

Tilskuddsordningen forvaltes av Kystverket og følger retningslinjer fastsatt av Samferdselsdepartementet.

Ordningen skal bidra til å øke effektiviteten i logistikk-kjeden gjennom investeringer i havneinfrastruktur, tilgangsinfrastruktur og mudring. Formålet er at disse investeringene skal bidra til reduserte kostnader, godsoverføring fra vei til sjø, bedre samspill i logistikk-kjeden, og positive effekter for klima- og miljø.

Hvem kan få støtte?

Tilskuddet kan gis til eiere og operatører av havner og havneanlegg som er allment tilgjengelig. Både privateide og offentlig eide havner er omfattet, men anlegget må være åpent for eksterne brukere.

Selv om tilskuddet gis til en av de ovennevnte er det ofte flere involverte, særlig i de prosjektene som omhandler digitalisering. Likevel slik at konsesjonskontrakter eller andre oppdrag skal tildeles tredjepart på et konkurransemessig, transparent, ikke-diskriminerende grunnlag uten andre forbehold. Det er også viktig at infrastrukturen det gis tilskudd til skal gjøres tilgjengelig for interesserte brukere på like og ikke-diskriminerende markedsvilkår.

Av generelle vilkår følger det blant annet at prosjektet ikke må ha startet opp før søknaden sendes inn.

Hva kan man få i støtte?

Hvert prosjekt kan få opp mot 80 prosent av støtteberettigede kostnader i tilskudd. Maksimalt støttebeløp er 5 millioner EUR. Det gis bare ett tilskudd per prosjekt og man kan ikke dele opp prosjektene for å unngå grensen.

Hva støttes?

Kostnader det kan gis tilskudd til er til investering i havneinfrastruktur og tilgangsinfrastruktur. Herunder investering i bygging, erstatning eller oppgradering. Alternativ drivstoffinfrastruktur og jernbanespor er ikke inkludert. I tillegg kan også kostnader til mudring dekkes.

Man kan ikke få støtte til aktiviteter som ikke er transportrelaterte, eks. kontor og butikker, samt til overflateopplegg, fast og mobilt utstyr til ytelse av transportrelaterte havnetjenester. Eksempel er terminalbygninger og kraner. Dette kalles også havnesuperstruktur.

Det har blitt innvilget støtte til prosjekter som omhandler digitalisering og installasjon av smart gates, noe som kan bidra til fremdrift for teknologiutviklingen for havner.

Det vesentlige spørsmålet å spørre seg er om investeringen vil bidra til tidsbesparelser for eksisterende trafikk, det være seg fartøy og øvrig trafikk. Er det tilfelle vil det kunne være en investering som er søknadsberettiget.

Rangering av prosjekter

Prosjekter som fyller kriteriene for tilskudd og som bidrar til måloppnåelse rangeres opp mot hverandre. Prosjektets positive effekter måles opp mot omsøkt støttebeløp.

De positive effektene vurderes ut fra effektivitetsgevinst for logistikk-kjeden, klima- og miljøgevinster og godsoverføring fra vei til sjø. Høyest vekt har effektivitetsgevinster for logistikk-kjeden.

Hovedfokus i en søknad bør derfor ligge her skal man nå frem i konkurransen. Søker bør etablere et tett samarbeid med aktører i havnen for å kartlegge nærmere gevinsten. Hva er de forventede tidsbesparelser for skip og kjøretøy som følge av investeringen? Dette er et av de mest sentrale spørsmålene i så måte.

Man må utarbeide en analyse av tid brukt før investeringen og forventet reduksjon i tidsbruk etter investeringen per transportmiddel. Dette ganges opp med en faktor per transportmiddel. Det skal beregnes en effektiviseringsgevinst på grunnlag av forventet trafikk de to første årene etter ferdigstillelse.

Det er altså svært viktig å kunne vise til redusert tidsbruk for eksisterende trafikk for å nå høyt nok opp på prioriteringslisten. Videre er det viktig å ta i betraktning at forventet levetid for investeringen er minst 1O år.

Skulle man få avslag er det klagerett på avslaget etter ordinære forvaltningsrettslige regler.