Nordlige Europa satser sterkt på havvind
10.000 vindturbiner skal i fremtiden tidoble kapasiteten for havvind i Nordsjøen. Fire europeiske land står bak.
Merk at denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Danmark, Tyskland, Nederland og Belgia vil bli enige om å øke kapasiteten til havvind i Nordsjøen til minst 150 gigawatt innen 2050. Den sterke vinden som ofte blåser vest for Danmark, skal nå utnyttes og omdannes til sårt tiltrengt energi.
Nylig møttes partene til et toppmøte om havvind i Esbjerg.
Stort behov
Alle gigawattene som en slik vindmøllesatsing skaper, er nok til å forsyne cirka 230 millioner europeiske husholdninger med grønn strøm. Det er nok til å forsyne omtrent halvparten av befolkningen i unionen. Ifølge EU-kommisjonen trengs 300 gigawatt havvind i hele EU innen 2050.
Men – det koster også. Totale investeringer er estimert til å blir over 1.000 milliarder danske kroner, opplyser avisen Jyllands-Posten i Danmark.
Danmark, Tyskland, Nederland og Belgia mener nå at de i framtiden kan leverer minst halvparten av det europeiske behovet. Danmark har tidligere forpliktet seg til å levere 35 gigawatt innen 2050 som en del av initiativet «Danmark kan mere II».
- Avgjørende
- Utviklingen av havvind er ekstremt viktig ikke bare i kampen mot klimaendringene. Det er også et avgjørende element for å bli uavhengig av russisk fossilt brensel, uttalte Europakommisjonens president, Ursula von der Leyen under toppmøtet i Esbjerg.
Innenfor EUs grenser er Nordsjøen et av de mest ideelle havområdene for havvind-utvikling.
Ifølge den danske avisen Politiken skal i hovedsak 10.000 av de største vindturbinene installeres i Nordsjøen. Turbinene vil være omtrent like høye som pilarene til Storebæltsbroen i Danmark, 254 meter høye.
Innen 2030 skal de fire landene bygge vindmøller til havs med en kapasitet på 65 gigawatt. I tillegg er de enige om blant annet å etablere nødvendig strøminfrastruktur i Nordsjøen.
Alle tiltak som settes inn for å høste grønn energi i Europa, har som mål å også gjøre infrastrukturen billigere og forsyningssikkerheten større.
Har egne planer
Og i etterkant av toppmøtet i Esbjerg, dukket naturlig nok spørsmålet om hvorfor ikke også Norge, som har et uttalt fokus på grønn energi, tilsluttet seg planen. Olje- og energiminister Terje Aasland svarte:
-Den norske regjeringen nylig lansert en storstilt satsing på havvind. Fra norsk side prioriterer vi nå dette arbeidet, i tillegg til områdene i Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord.
Velger nå områder
Sverige vil åpne flere havområder for havvind. Svenskene har planer om å høste 20 til 30 Terrawattimer havvind, som er betydelig mer enn norske havvind-planer.
For Sverige er det nødvendig å satse på havvind, hovedsakelig for å sikre energi til omstilling og klimakutt i industrien.
- Dette er et viktig skritt for at Sverige skal ligge lengst fremme i klimaomstillingen og skape fremtidens grønne jobber. Industrien skriker i dag etter havbasert vindkraft, sa den svenske klima- og miljøministeren Annika Strandhäll i en pressemelding sendt ut i februar i år.
- Nå skynder vi på utbyggingen av havbasert vindkraft ved å peke ut et antall passende områder langt ute til havs, la hun til.
Den svenske Energimyndigheten har fått i oppdrag å utpeke passende områder, som kan sikre ytterligere 90 TWh havvind. Oppdraget skal leveres den svenske regjeringen innen mars 2023.
