Etterlyser bedre data
Manglende tilgang til detaljerte data om transport og logistikk gjør det vanskelig å lage gode godstransportmodeller, spesielt for byområder.
Merk at denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
For å planlegge for en godt tilpasset infrastruktur og legge til rette for å oppnå FNs bærekraftmål, trenger verdens styresmakter et godt datagrunnlag i planleggingen.
Transportøkonomisk Institutt (TØI) har på oppdrag fra Statens vegvesen og Viken fylkeskommune gått gjennom internasjonal litteratur om modeller for nasjonal, regional og urban godstransport. Rapporten viser at mangel på relevante data er et gjennomgående hinder for å lage gode godsmodeller.
Slike modeller er viktige for å beskrive godstransportmarkedet og lage prognoser og scenarioer, blant annet for endringer i varestrømmer, kostnader, transportmiddelvalg og transportinfrastruktur.
- Dette er en litteraturstudie om fremtidige godstransportmodeller og primært for byområder, men man kan generalisere og si at det gjelder den nasjonale godstransportmodellen i Norge – fordi datagrunnlaget begynner å bli noen år gammelt, forteller Inger Beate Hovi, som har vært prosjektleder for rapporten.
Eksisterende data om varestrømmer i godstransportmodellen er i stor grad basert på SSBs varetransportundersøkelse fra 2014.
Den nasjonale godsmodellen er et strategisk planleggingsverktøy for transportvirksomhetene, og brukes blant annet til nytteberegninger av større infrastrukturtiltak, som investeringer i veier, havner eller jernbane.
- Men det er jo ikke det eneste grunnlaget de bruker, understreker Hovi.
Rapporten belyser hvordan godsmodeller kan utvikles for å dekke behovet for analyser av mer bærekraftig bylogistikk i tråd med FNs bærekraftsmål.
Mangel på data gjelder ikke minst urbane godsmodeller. Internasjonalt er det lite tilgjengelige data om godstransport i byområder og svært få land har pågående undersøkelser om godsaktiviteter i by.
Hovi mener like fullt at bør gjennomføres en ny varetransportundersøkelse, selv om det ikke er gitt at man klarer å hente ut data om transportmetode i dag heller.
- Undersøkelsen med data fra 2014 ble finansiert av Samferdselsdepartementet, men de ønsker ikke å finansiere en ny før man kan hente ut informasjon om transportmiddel. Og der er vi på status quo, sier Hovi.
Hovi jobber også med et prosjekt kalt Limco der detaljerte data fra en rekke aktører innen transportsektoren samles inn for å undersøke blant annet miljøeffekten av lastebiltransport og om det er mulig å planlegge logistikken i byer bedre. Også her har det vist seg utfordrende å knytte transportmetode til godset.
- Hos samlasterne er det ikke noen direkte informasjonslink mellom godset og hvilken transportmetode som er brukt, sier Hovi. . Tilsvarende gjelder for de store transportkjøperne. De har ikke nødvendigvis informasjon om hvilket transportmiddel varene fraktes med på de lange transportene.
For å løse dette vil det kunne være behov for et offentlig-privat samarbeid om et bedre datagrunnlag for fremtidens (urbane) godstransportmodeller, mener Hovi.
