19 slakterier ved nedslitt vei

- Eller er det andre faktorer som til slutt styrer hvor man etablerer seg, som integrasjon, sammenslåing og stordriftsfordeler? Spør han.

– Mulighetene som følge av endret og bedret logistikk er store, sier Nerdal.

75 prosent av havbruksproduktene fra Nord-Norge transporteres ut av landsdelen via en av de 12 internasjonale veiforbindelsene i landsdelen og med tog. De største havbrukstransportene på vei ut av landsdelen går over Bjørnfjell (E10 i Nordland) og Kilpisjärvi (E8 i Troms). I Finnmark er Kivilompolo (E45) den dominerende grenseovergangen.

- Den klart største togtransporten av havbruksprodukter går over Narvik med tog.

Kraftig vekst

Havbruksnæringen i Nord-Norge vokser og transportarbeidet øker. I 2017 var det 19 slakterier i drift. Dette er færre slakterier enn tidligere, men produksjonen har økt.

I 2007 var det 30 slakterier i Nord-Norge med en uttransport på 263.048 tonn hovedprodukt. I 2017 ble det uttransportert 466.103 tonn hovedprodukt fra 19 slakterier.

- Dette er en økning på nærmere 80%, kan Nerdal fortelle, og som understreker følgende:

- Økt volum og færre slakterier gir et mer konsentrert transportarbeid og større trafikale utfordringer.

Storbruker av sjøtransport

Havbruksnæringen presenteres ofte som en storforbruker av veitransport.

- Dette er riktig, - men næringen er en større bruker av sjøtransport enn mange tror. Grunnen til at havbruksnæringen til tider presenteres som en «miljøsynder» som benytter mye biltransport, er at man fokuserer på transportene av ferdigproduktet; fersk eller foredlet laks/ørret. Her benyttes det bil fra slakteriene, selv om man ofte kombinerer biltransport med jernbane eller fly, sier Nerdal.

I 2017 ble i underkant av 40 prosent av havbruksnæringens samlede transportarbeid i Nord-Norge utført med bil. Ca. 60 prosent gikk med båt.

- For å få et korrekt bilde av det samlede transportarbeidet for næringen må en ta hensyn til alle inn- og uttransporter. Fôr til lokalitetene går i hovedsak med båt. Det samme gjelder biprodukter som ensilasje/avskjær. Ca. 20 prosent av en «svømmende laks» er biprodukter som ikke går i den tradisjonelle fiskebilen. I Nord-Norge utgjorde dette mer enn 100.000 tonn i 2017, forteller Nerdal.

Sjøtransport-avhengig

Havbruksslakteriene er stort sett ikke lokalisert ved hovedveien, jernbaneterminalen eller stamnettsystemene. De ligger gjerne ved enden av en nedslitt fylkesvei og/eller er avhengig av et fylkeskommunalt fergesamband.

- Fylkesveinettet har et formidabelt vedlikeholdsetterslep, og enkelte fylkesveifergesamband har usikre vilkår når fylkeskommunen har lite penger og mye infrastruktur, sier Nerdal og fortsetter:

- Vi har rundt 120 fergesamband i Norge. 1/3 av disse er i Nord-Norge. Av de 19 slakteriene i Nord-Norge (2017) er fem lokalisert på en øy, og dermed er avhengig av ferge for å nå ut til markedet. Disse fem slakteriene står for nærmere 35 prosent av Nord-Norges produksjon. Dette tilsvarer en salgsverdi på anslagsvis 11 milliarder kroner i 2017. I Nordland, som har fire av fem «øyslakterier», kommer ca. 55 prosent av produksjonen fra disse. Velfungerende fergesamband er viktig for verdiskapningen i disse øysamfunnene, understreker Stig Nerdal.