Frykter økt transport på landeveien
Et av rederiene som blir berørt dersom lovforslaget om krav til norske lønns- og arbeidsvilkår på utenlandske skip blir innført, er Misje Rederi i Bergen.
Merk at denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Administrerende direktør i Misje Rederi, Nils Magne Fjereide, frykter at konsekvensene blir tap av konkurransekraft og tap for miljøet.
Rammes direkte
Misje har i dag 13 bulkskip og et nybyggingsprogram, som vil gi ytterligere seks skip i flåten i løpet av få år. Disse skipene seiler for det meste på kryss og tvers i hele Europa – med stopp i en eller flere havner i Norge. Rederiet blir dermed direkte rammet, dersom forslaget om norsk lønn i norsk farvann skulle bli en realitet.
-Dersom lovforslaget skulle ende med en slags allmengjøring av norske lønnsforhold om bord i norske skip, som tidvis seiler innom norske havner, så vil det føre til at sjøtransporten blir dyrere fordi hyrene går opp. Det kan igjen føre til økt transport langs landeveien i stedet for sjøveien. En slik dreining er stikk i strid med et tverrpolitisk ønske, om å flytte mer transport av gods fra land til sjø og en dårlig løsning for miljøet, påpeker Fjereide.
Ikke flere, heller færre
Fjereide mener loven slik den er foreslått, ikke vil gi arbeid til flere norske sjøfolk.
- Det blir ikke en eneste ny, norsk seilende med dette lovforslaget. Kanskje tvert om, sier han.
Dersom loven blir innført, mener Fjereide det i stedet for flere norske sjøfolk, blir enda mer attraktivt for utenlandske arbeidstakere å seile med norske skip.
-Det en slik lov vil bety, er at vi eksporterer norsk lønn til arbeidstakere fra andre land. Skal vi da ha dansk lønn i dansk farvann, polsk i polsk farvann og så videre? Og skal dette da også gjelde de norske sjøfolkene? spør han retorisk.
Har tariffavtaler
Fjereide viser til at sjøfolkene på norske skip allerede har gode tariffavtaler, som gir god levestandard i landene sjøfolkene kommer fra. Disse avtalene er fremforhandlet, i samarbeid og forståelse med. de norske arbeidstakerorganisasjonene for sjøfolk.
Han peker også på utfordringene ved å administrere en slik lønnsordning. Han stiller også spørsmål ved om ikke loven slik foreslått, kommer i konflikt med internasjonale avtaler – som eksempelvis EØS.
Trenger videre dialog
Fjereide satt i Holmefjordutvalget, som leverte grunnlaget for lovforslaget. Han forteller om godt arbeid og god dialog i utvalget, men kjenner seg ikke igjen i forslaget, som nå er lagt frem.
- Vi var enige om en skisse som kunne foredles videre, men hva som har skjedd fra det utgangspunktet og til forslaget som nå er framlagt, det forstår jeg ikke, sier han.
Fjereide sier at utvalget var enige i de mest vesentlige punktene, blant annet om en god refusjonsordning, men det punktet har forsvunnet og er ikke med i lovforslaget.
Han forventer at den gode dialogen, som har vært kan holde frem, og at arbeidsgiversiden og rederiene som en viktig partner, blir invitert med også i det videre arbeidet.
- Målet må være å lage stabile rammevilkår og forutsigbarhet slik at vi kan både beholde og rekruttere norske sjøfolk også i fremtiden.