Maritim, grønn omstilling i dorgefart
Norge er langt bak skjema når det gjelder grønn omstilling i skipsfarten.
Merk at denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Norge har som uttalt mål at utslippene fra skipsfarten skal kuttes med 55 prosent fra 1990-nivå innen 2030. Med dagens tempo vil det være sjanseløst å nå det målet. Omstillings- og investeringstempoet er rett og slett alt, altfor lavt. Og hva verre er, tempoet er faktisk synkende.
Det viser årets utgave av «Barometer for grønn omstilling av skipsfarten 2022», laget av DNV.
Rapporten justerer ned omstillingstrykket i norsk maritim næring fra «lavt» til «svært lavt», skriver NRK.
For å nå halveringsmålet er det beregnet at Norge trenger 1100 nye lavutslipps- og nullutslippsskip. Vi hører mye om gode prosjekter, som Heidelberg Materials’ og Felleskjøpet Agris With Orca som etter planen skal vedtas i sommer, eller Askos sjødroner Marit og Therese.
Fallende tendens
Men disse er definitivt unntakene. Ifølge rapporten er ordreboken fallende – fra 46 skip i 2021 til 18 skip i 2022. I rene tall har Norge 200 skip i dag som kan defineres som lav- eller nullutslippsfartøy.
– Dette er langt unna målet, og viser at vi ennå ikke ser tegn til noen «andre bølge» i det grønne skiftet på sjøen, sier Magnus Eide, prosjektleder i Grønt Skipsfartsprogram og sjefkonsulent i DNV, til NRK.
Eide advarte om dette overfor Moderne Transport under Zerokonferansen i fjor.
– Norge er ledende på grønn omstilling innen maritim næring, men det går ikke forti nok. Omstillingstrykket er for lavt, sa Eide da.
Krevende i godsmarkedet
Den første bølgen han snakker om er omstillingen av fergenettverket som begynte i 2015 – i dag er det batterielektriske ferger på 49 av 131 fergesamband. Men det er langt mer krevende å kutte utslipp på lengre sjøstrekninger. Omstillingen blant godsskipene som går langs kysten har foreløpig ikke skjedd i praksis.
Det finnes en god del gode planer, men når avgjørelsen til slutt skal, tas er det fort den ekstra kostnaden ved prosjektene som setter en stopper.
– Her har vi mange gryteklare prosjekter som kan resultere i 39 nullutslippsskip. Dessverre ser vi at prosessene stopper opp i styrerommene. Risikoen blir for stor uten differansekontrakter for grønt drivstoff.
En differansekontrakt betyr at staten finansierer differansen mellom den tradisjonelle fossile løsningen og den grønne varianten. Stortinget fattet i fjor et vedtak om at Regjeringen må komme med en plan om å innføre et system for differansekontrakter for hydrogen i løpet av 2023. I revidert statsbudsjett fra mai, finnes det likevel ikke ett ord om dette.
